torsdag 30. april 2009
Hvor er nødbremsen?
onsdag 29. april 2009
Sot og korte liv
tirsdag 28. april 2009
Isfritt
torsdag 23. april 2009
Dagliglivets klimavalg
Nå er ikke alt som står på trykk nødvendigvis slik det ble sagt.
Jeg har aldri sagt at en lexus forurenser 3 x mer en en av våre biler. Jeg konkretiserte aldri dette.
Ønsker du å vite hva jeg sa, så er du hjertlig velkommen til å ringe meg, det kan være av interesse for deg. Vårt selskap har en sterk miljointeresse og bidrar der hvor vi kan.
Ser frem til en samtale med deg.
Mvh
Jan-Erik, OMT
onsdag 22. april 2009
Elgjakt uten elg
mandag 20. april 2009
Olje og gass er ikke et klimaproblem
• Nye bedrifter og ny teknologi gir ikke bare nye arbeidsplasser. Det gir også et renere miljø. Omstillingen som vil følge av det økonomiske tilbakeslaget gir oss muligheter til å skape mer miljøvennlige bedrifter. Mer miljøvennlige arbeidsplasser. Den muligheten skal vi gripe.
• Vi mente alvor da vi på vårt forrige landsmøte vedtok overoppfyllelse av Kyoto-forpliktelsene og at Norge skal bli et karbon-nøytralt land. Oppgaven er ikke å velge mellom arbeid eller miljø, oppgaven er å forene arbeid og miljø, sa Jens Stoltenberg."
torsdag 16. april 2009
Hvorfor 2 grader?
- Smeltende tundra: Smeltende tundra vil firgjøre store mengder Metan. Metan er en mye mer effektiv drivhusgass enn CO2. I tilleg er det ikke på langt nær så mye Metan som CO2 i atmosfæren noe som vil gi en raskere effekt ved økning av Metan.
- Regnskogen i Amazonas kan dø: I 2005 var det sterk tørke i Amazonas, noe som raserte store arealer med regnskog i skogbranner. Kommer den globaleoppvarmingen tilstrekkelig høyt kan en risikere en større tørke som utrydder store deler av Regnskogen i Amazonas.
- Snøen og is forsvinner: Blir det mindre snø og is, spesielt i sommerhalvåret, vil absopsjonen i nord gå kraftig opp noe som vil medføre ennå raskere avsmeliting av is og snø i Arktis.
Nei til global oppvarming
Eirik H. Devold setter frem en del påstander i Hallingdølen 07.04.09 angående klima og klimaendringer. Til det kan en svare at en uriktig påstand ikke blir rett om den gjentas. Under vil argumentene til Devold belyses i en vitenskaplig sammenheng.
Devold har helt rett i at solen er den store varmovnen vår, og at samspillet mellom jordens bane og solen utstråling gir klare sporbare effekter på den globale temperaturen. Devold unngår å nevne at det ikke er noen variasjoner i solinnstrålingen, solflekker, eller kosmisk stråling som kan forklare den observerte globale oppvarmingen for de siste 10-årene. At vi har lav aktivitet på solen nå, og om vi får en lite aktiv solsyklus, kan dette gi et utslag i form av en mindre fremtreden oppvarming for det neste 10-året. Om vi så går inn i en mer normal solsyklus etter det vil vi bare ha oppnådd en liten utsettelse på de menneskepådrevne klimaendringene.
Devold kommer trekkende med et av favoittargumentene til personer som fornekter at CO2 og andre drivhusgasser skal kunne påvirke klima: selvregulering. Påstanden er at økte mengder CO2 skal fanges opp av havet og avsettes sammen kalk. Påstanden går videre at observerte økninger i CO2 skyldes at havet avgir CO2 til atmosfæren. Om dette stemmer bær en kunne måle minkende konsentrasjoner av CO2 ved havets overflate. Måleserier fra Nord-Atlanteren og Stillehavet viser derimot økning av CO2 i overflaten, og en mindre økning av CO2 nedover i vannmassene. Denne observerte endringen i CO2 skyldes at CO2 blandes ned fra atmosfæren, og ikke at havet avgir CO2 til atmosfæren.
Når det gjelder strålingsfysikk viser Devold en svært manglende forståelse. Han påstår kategorisk at en økning i CO2 ikke vil ha noen betydning da all stråling i de bølgelengdene CO2 er aktiv alt observeres. Her har Devold rett i en meget forenklet forstand. Han har rett i at strålingen fra jordoverflaten stort sett absorberes, men han nevner ikke to endringer økt CO2 vil medføre. Den viktigste er økningen i reabsorpsjon. Reabsorpsjon vil si at energi absorbert i et CO2 molekyl sendes ut, for så å bli absorbert en gang til. Når energien sendes ut på nytt er det to viktige faktorer: energien vil kunne gå i alle retninger, og bølgelenden på den utsrålte energien er den samme som de bølgelendene CO2 absorber. Dette vil si at stråling på vei ut fra jorden kan sendes tilbake mot bakken, og det er en økt sjanse for at den absorberes på nytt. Den andre effekten er ”spektral broadning”, det vil si at CO2 kan absorbere noen flere bølgelengder. En økt mengde CO2 i atmosfæren vil med andre ord medføre at energien bruker lengre tid til å unnslippe fra jorden.
Sist men ikke minst påstår Devold at vi har en global avkjøling. Dette er uriktig. Riktignok er det få, til ingen av årene etter 1998 (Her spriker de ulike globale datasettene noe) som har vært varmere enn 1998, men ser en på de ulike globale datasettene som de foreligger finner en raskt at de varmeste årene de siste 150 år, bortsett fra 1998, har kommet etter tusenårsskiftet.
Etter å ha sett Devolds artikkel i en vitenskaplig sammenheng er konklusjonen klar, enten har han blitt lurt, eller så har han missforstått. Hvis en derimot følger vitenskapen finner en at Norge, og verden, må belage seg på store klimatiske endringer om vi ikke gjør noe. Setter vi derimot inn tiltak kan vi avverge de mest ekstreme effektene.