Partipolitikk og klimaendringer

I forbindelse med valget er det flere som har sett på hva de ulike politiske partiene har gjort av innsats eller hvilke meninger de har.

• yr.no har en enkel oversikt bassert på NRK sine valgsider: Dette mener partiene om klima
• Jørgen randers har tatt for seg partiene og deres reelle innsats: Partienes klimapolitikk
• Norsk meteorologforening har gjenomført en spørreundersøkelse blant partiene om klima og datapolitikk

Når en ser gjennom disse undersøkelsene finner en i førsteomgang et klart mønster: Alle politiske partier, untatt FRP, tar advarslene fra klimaforskerne seriøst. Det er i raliteten kun nyanser i forskjell mellom partiene fra Rødt til Høyre, mens FRP fortsatt delvis fornekter at menneskeheten er med å påvirke klimasystemet.

Når det kommer til løsninger er det klare skiller i hva de ulike partiene nevner, og hvordan de nevner de ulike tiltakene, men her også er det kun små nyanser om en ser bort fra FRP. Randers har sett på gjenomføringsgraden fra de ulike partiene, og finner, ikke overraskende, at SV legger størst trykk når det gjelder denne delen av politikken.

Jeg vil avslutte dette innleget med å oppfordre alle til å benytte stemmeretten, og sette seg godt inn i sakene som betyr noe for en.

---

Omtale i media av disse og relaterte saker:

• Dagbladet, Dagbladet, Dagbladet
• VG, VG, VG, VG, VG
• TU, TU, TU

Viktigheten av klimaendringer i ingeniøroppgaver.

Under et seminar om mulige norsk – russisk samarbeid i Arktis. Fokuset lå på ingeniørmessige (bebyggelse på permafrost, isingsproblemer o.s.v.) oppgaver. Her var jeg invitert til å holde et foredrag om klima og klimaendringer. Under veis i fordraget kom det en diskusjon om klimaendringene var menneskeskapte, eller om det var naturlige. Fra den Russiske siden ble det påpekt at det er store naturlige variasjoner på flere tusen års tidsskala, dette hadde jeg nevnt tidligere, men fra en nordmann kom det argumentet om at vi ikke skulle ha em global oppvarming på gang. Han trakk frem påstanden om at det ikke hadde vært en oppvarming de siste årene, dette har jeg omtalt tidligere her. Senere på kvelden kom vi i en diskusjon som er men prinsipiell viktig:

Er klimaendringer viktig for ingeniører?

I hans verden var klimaendringer ikke viktige, og jeg kan til en hvis grad si meg enig. Skal en bygge et kaianlegg med forventet varighet på et par dekader er det mange ting en kan gjøre for å sikre anlegget. Det viktigste en kan gjøre er å sikre at dagens standarder for anlegget blir fulgt. I overskuelig fremtid er byggefeil den største årsaken til skader. Deretter vil jeg påstå at mangelfull forståelse av lokalt vær og klima er en viktig årsak til skader. Her kan jeg trekke frem et eksempel på en vanlig feil. En kommune la for eksempel ut et boligfelt på 1980 tallet og kalibrerte håndteringen av regnvann (overvannsystemet) godt. På 1990 tallet bygges det så ut et nytt boligfelt i åsen ovenfor det gamle feltet, og overvannsystemet kobles inn i overvannsystemet i feltet under. Hver for seg er systemene godt kallibrerte, men når det øvre er koblet inn i det nedre blir det for mye vann for de eldre rørene å håndtere. Det som skulle vært gjort er selvfølgelig å reberegne hele systemt for å sikre at vannet blir transportert vekk fra området uten å gjøre skade.

Tilbake til spørsmålet om klimaendringer er viktige for ingeniører for å unngå problemer ser en klart at det første som må gjøres er å sikre at en følger dagens standarder, så sikre seg at informasjonen om vær og klima er oppdatert og at en ser hele annlegget. Når dette er gjort må en se på tidsskalaen, snakker en om et annlegg en forventer en endring i løpet av de neste 20 årene trenger en ikke å se på klimasignalet, men bygger en annlegg som en forventer lengre levetid på, for eksempel Operabygget, kan klimaendringer bli viktige. Bygger en et bygg med lang varighet nær sjøen må en se på farene om en øker vannstanden med det som forventes som følge av klimasignalet.

Varmt hav og tynn is

Nå er vi august, og en kan se hvordan året 2009 utvikler seg. Luften er den niende varmeste i henhold til NASA sine tall, men sjøen har aldri vært så varm. Det at havene er varme gir et sterkt klimasignal da havet har en mye tregere respons enn luften.

I Nord har det tæret godt på ismassene i år også. På bildet fra Cryosphere today til venstre kan en se at det nå er like før nord-øst pasasjen er åpen. Dette blir i så fall for andre gang i historisk tid, første gang var i fjord. Nord- vest pasasjen har også lrelativt lite is g vil trolig åpne seg i løpet av de kommende ukene frem mot isminimumm rundt 15 september. Det ser ikke ut til at årets isdekke vil bli det misnte i nyere tid, den tvilsomme rekorden har 2007.

Bergen under vann!

Dette kunne vært tittelen på en skrekkfilm, desverre er det estimater på den reelle utviklingen.

Professor Helge Drange som leder Bjerknessenteret ved Universitetet i Bergen er en av de som kan klima og effektene på havet best, han har nå uttalt seg meget klart om hva han forventer av utvikling av klimaet i fremtiden (også i TU.no). Hva bygger denne uttalelesen på, og hvor sikker er den.

Det første en må ha klart for seg er at klimaet på jorden er i ferd med å endre seg raskt, og at menneskeheten er svært delaktig i dette. En referanse for dette er IPCC. Drange legger så estimatene for fremtidig klima, og ikke minst fremtidig havnivå, sammen eventuelle landheving i området. Ut fra dette kommer ha så frem til havnivå økning for for eksempel Bergen på 75 cm. At bergen er den byen som rammes hardest er pga. landheving siden siste istid.

Konklusjonen er enkel: En overskrift som kunne vært en skrekkfilm er en relitet for Bergen i løpet av dette århundret.

Økende skepsis?

Bjørn Lomborg er kjent for å gjøre en karriere der han betviler at klimaendringene menneskepådrevne. I 2001 ga han ut boken "The Sceptical Envirnomentalist". I 2007 fulgte han opp med å si at verden har viktigere oppgaver enn å bekjempe den menneskeskapte klimaendringen. Nå har pipen fått en annen låt. Han sier nå at det ikke er noen vitenskaplig tvil om klimaendringene og menneskelige bidrag. Han ivrer også for å få en effektiv global avtale i København i desember.

Ut fra dette kan en vel trygt anslå at fornektelsen ikke øker over alt.
http://www.ft.com/cms/s/0/e2ff978c-82eb-11de-ab4a-00144feabdc0.html

Hvor blir isen av?

I VG i dag 7.8.09 står det en kort notis om at isbreer i Alaska raskt mister masse, dette føyer seg inn i en rekke rapporter de siste årene om at isbreer mister masse, noen eksempler fra forskning.no:

• Norke isbreer borte om 100 år
• Antarktiske isbreer krymper
• Spår Rhône-breens død
  

Når en sammenholder dette med hvordan isen i Arktis har trukket seg radikalt tilbake ser en raskt at det er store endringer i verdens ismasse. Årsaken er enkel: Det begynner å bli for varmt for mye av verdens is.

Konsekvensene av dette vil variere etter hvor en er i verden. For oss i Norge vil konskvensene bli relativt små, men f.eks. India vil få problemer med vanntilførselen i deler av året da det er isbreene i Hilamaya som er kilden til de store elvene.

Solen har skylden

Svensmark er en god forsker, som kan mye om solstråling og kosmisk stråling. Han jobber hardt med å bevise at det er variasjoner i kosmisk stråling som er hovedgrunnen til at klimaet på jorden har endret seg. Teorien hans, som jeg har forstått den, er at endret kosmisk stråling gir en endring i aerosoler, og måten disse fungerer som kondesasjonskjerner. Dette gir igjen en endring i hvordan solstrålingen slipper inn til jorden.

Svensmark med flere har nylig kommet met en ny vitenskaplig artikkel der de mener å vise at store eksplosjoner på solen påvirker skydannelsen på jorden signifikant. Dette skyldes at denne typen eksplosjoner minker mengden kosmisk stråling på jorden. Ser en nøye på resultatene og artikkelen, noe gutta i realclimate.org har gjort, finner en en del poeng som ikke Svensmark har tatt grundig nok. Et poeng er tidsfaktoren: det er en variasjon i areaosoler og vannmengde i skye 5 - 7 dager etter en slik hendelse. Dette bryter litt med skyfysikken, der det er klart at skyers levetid og respons til endringer kan måles i timer ikke dager: Forenklet kan en si at vanndamp som kommer inn i en sky nå har forlatt den om noen timer.

Et annet poeng Svensmark ikke kommenterer er at temperturendringer ser ut til å komme før endringer i kosmisk stråling, noe Erlykin med flere publiserte i januar. Erlykin viser at det er vell så sansynlig at den direkte effekten av endringen i solstråling ved denne typen eksplosjoner påvirker klimaet som at en indirekte effekt via kosmisk stråling er nøkkelen. Dette faller godt inn i en vanlig praksis om å holde teorier så enkle som mulig.

Et spørsmål som dukker opp er hvorfor Svenmark ikke har tatt med så mange slike hendelser som mulig. Her har Svensmark med flere satt opp et filter ut fra sine egne teorier (bassert på beregninger av ioniseringsevne), uten å teste mot de som fallt utenfor filteret.

Sist men ikke minst nevner ikke Svensmark at det ikke har vært en trend i kosmisk stråling de siste 50 årene, noe Rasmus Benestads figur på meteorologforeningen.no utmerket viser.

Saken som vist fra Svensmark er omtalt i Dagbladet.