mandag 14. mars 2011

Ødelegges IPCC?

IPCC har i en rekke år gjort en formidabel jobb med å samle det beste av klimakunnskapen i verden. Dette har resultert i 4 hovedrapporter (1989, 1995, 2001 og 2007) så langt, den neste er planlagt i 2013. Det har vært enkelte feilskjær i utformingen av rapportene, for eksempel rundt smeltingen i Himalaya, men en står igjen med det uomtvistelige fakta at en større og mer gjennomarbeidet samling av vitenskap mangler sidestykke.

Selv om driftsmidlene til IPCC er relativt beskjedne er det behov for langsiktig og stabil finansiering for å gjennomføre denne jobben. Nå truse hele IPCC: I USA har representantenes hus stemt nei til videre bidrag fra USA til IPCC. Dette er en trist nyhet, og setter arbeidet i IPCC i fare, vi får håpe at Senatet tar til vett og overprøver representantenes hus.

(En positiv, men lit trolig, tolkning er representantenes hus har innsett at IPCC sine konklusjoner er så sunne og gode at IPCC ikke lengre er nødvendig for å utforme en klimavennlig fremtid)

onsdag 9. mars 2011

Global Avkjøling?

Etter en relativt kald vinter i Norge finner en til stadighet uttalelser som antyder at en kald vinter i Norge viser at det er kaldt i verden.
En kan da raskt se på samvariasjonen mellom temperaturen i Norge og verden, her representert ved GISS:
I mine øyne er det lite i figuren over som tilsier at temperaturvariasjonen i Norge samvarierer godt med temperaturen i verden. Grafen viser forøvrig de månedlige avvikene fra normalen i Norge sammenliknet med de samme i det globale datasettet. Hadde det vært en perfekt sammenkobling mellom de norske temperaturene og de globale ville det vist seg som en skrå strek i figuren. En kan også merke seg at variasjonen i Norge er betydelig større en den globale variasjonen.

Hva skyldes denne dårlige samvariasjonen? Når en går ned på de regionale og lokale temperaturene er disse en kombinasjon av de globale temperaturene, hvor vi er på kloden (avstand fra Ekvator er et eksempel på hvordan geografien spiller inn) og hvordan været har vært. For det nordlige Atlanterhavet finnes det en indeks som sier noe om været, denne kalles NAO. Denne indeksen gir en indikasjon på styrken i luftstrømmene over Norge. Er den svak kan vi for eksempel få høytrykk som transporterer kald luft inn over Norge. I følgende tegning har jeg markert situasjoner med veldig sterk eller svak NAO med henholdsvis røde og blå merker:
Som en ser er det helt klart oftere varmt i Norge ved en sterk NAO enn ved en svak NAO. For å avklare det med en gang var der veldig lave verdier for NAO i november og desember 2010, med tilhørende blokkerende høytrykk som pumpet kald luft fra Arktis og Sibir..

Konklusjon: temperaturen i Norge er ikke en god indikator for den globale temperaturen, til det er de regionale effektene av variasjoner i luftstrømmene over Norge for sterke.

Forøvrig har jeg omtalt noe av det samme her.

mandag 7. mars 2011

Hva (Når) er det lite is?

Gjentatte ganger har jeg messet om hvor lite is det er om sommeren: Lite is, mye is, I år som i fjor, Issmelting i arktis, Smeltingen har stoppet. Et gjennomgående trekk i det jeg har gjort om isen i arktis er at det er sommerisen, og hvor liten (stor) den er jeg har referert. Hvorfor velger jeg sommerisen? er det for å skjule at isen bygger seg raskt opp om vinteren og dermed kommunisere sesongens vær og ikke klimautviklingen? Nå dukket for eksempel denne meldingen opp på Twitter: "Arctic Ice now compared to 30yrs agohttp://t.co/VdaABig #AGW #Climategate#Climate #Eco #Green #Cop16 #CO2#ClimateChange #GlobalWarming". Følger du lenken finner du følgende figur: 


Dette er hentet fra Cryosphere today sin side for sammenlikning. En første øvelse en kan gjøre hos Cryosphere today er å se på andre årstall, for eksempel denne.  (Her er det for eksempel betydelig mer is mellom Svalbard og Novaja Semlja) Så kan en gå et hakk mer avansert: Er utbredelsen av vinteris et godt mål for tilstanden av isen i nord? il det er svaret enkelt: Nei. Isen i Arktis har en sterk avgrensing om vinteren i form av landområdene rundt. Dette vil medføre at ismengden om vinteren vil variere lite så lenge det er kaldt nok til å stort sett dekke havområdene. På tross av dette viser utbredelsen av vinterisen en klar nedgang. Da er det mer interessant å se på isvolumet. I følge tallene fra Washington University har volumet med is i Arktis sunket betraktelig både sommer og vinter. Eller isutbredelsen om sommeren (Google Earth) som ikke er så avgrenset av landområdene rundt.

tirsdag 1. mars 2011

Sammenfall og sammenheng

2010 var et av de varmeste årene vi har hatt globalt, dette slår blant annet NOAA fast. Ser en på data fra GISS og plotter opp måneds data får en følgende bilde:

Tilsvarende kan vi plotte opp kurven for CO2, der ser en raskt at 2010 hadde de største konsentrasjonene:

Oppfølgingsspørsmålet blir da om det er noen klar samvariasjon mellom disse to datasettene. Tar vi det på månedsbasis finner vi (Røde stjerner er 2010): 
Litt mer oversiktlig blir plottet om en rydder ned til årlige verdier istedenfor månedsvise verdier som over:
Som grafen viser er det en klar samvariasjon mellom CO2 innhold i atmosfæren og temperaturen de siste 50 årene

Link til datasettet finner du her.