Tommyball og klimavitenskap

Jeg regner med at dere som har funnet frem til denne bloggen er svært oppegående, og dermed kjenner Tommy og Tigeren (som har mye bedre navn på engelsk: Calvin and Hobbs) svært godt. Der spilles verdens mest fantastiske fiktive idrett: Tommyball. Dette er en sport som bare Tommy og Tigeren kan bedrive, og kjennetegnes ved at reglene raskt endres i løpet av spillet.

Hva har så Tommyball med klimaforskning å gjøre? For noen år siden satte fysiker Richard Muller seg til fore å spore opp feilene i de globale temperaturseriene, og lage en "riktig" serie. For å gjøre dette setter han opp Berkley Earth Surface Temperature, BEST. På forhånd hadde Muller en del uttalelser som svært mange klimafornektere trykte til sitt hjerte. Så sterk var omfavnelsen at Antony Watts uttalte i starten av prosjektet: "I’m prepared to accept whatever result they produce, even if it proves my premise wrong.". Liknende uttalelser kom også fra andre fornektere. Nå er resultatene ute, og de likner til forveksling på de andre globale temperaturseriene:

Som jeg har sitert noen linjer over sa Watts at han aksepterte resultatene til Muller sin gruppe, uansett resultat. Nå har vist den pipen skiftet tone. Fra at Watts hyllet Muller sitt initiativ kommer han med alle grunner til at det Muller har gjort er feil i (minst) 2 blogginnlegg: Blogginnlegg 1 og 2. Det Watts gjør her, er som Chris Mooney treffende beskriver det, å flytte målet, eller som jeg her noe mindre erbødig kaller det "Tommyball". For å være klar prøver Watts å endre reglene fra at resultatene til BEST (et forbehold om fagfellevurderingen) skulle telle til noe annet.

Flyttet, delt, skjøtet, homogenisert ...

En evig utfordring i klimatologi er å skape lange gode serier. Ideelt hadde en hatt lange måleserier fra samme lokalitet uten endringer i omgivelsene. Dessverre er det slik, av ulike grunner, at målestasjoner blir nedlagt eller flytte. Vi kan for eksempel se på hva vi vet om temperaturen i Oslo. Tilbake til 1937 er det greit, der har vi stasjon 18700 Oslo - Blindern (Data tilgjengelig i eKlima). Går vi lengre tilbake i tid blir bildet mer fragementert (under kun data tilgjengelig i  eKlima):

• 1822 - 1832: 18655 Oslo - Pilestredet (17 moh)
• 1866 - 1872: 18652 Oslo - Kirkegata (23 moh)
• 1876 - DD:    18500 Bjørnholt (Temperatur fra 2007) (360 moh)
• 1877 - 1937: 18650 Oslo I (Kun tilgjengelig fra 1877) (25 moh)
• 1890 - 1910: 18900 Holmenseter (294 moh)
• 1927 - DD:    18950 Tryvasshøgda (Brudd rundt perioden for Tryvasshøgda II) (514 moh)
• 1931 - 1940: 18800 Bygdøy (23 moh)
• 1937 - DD:    18700 Oslo - Blindern (94 moh)
• 1976 - 1997: 18960 Tryvasshøgda II (528 moh)
• 2007 - DD:    18230 Alna (90 moh)

I tillegg finnes en stasjon som het Oslo II, men denne er ennå ikke helt digitalisert Under er årets gjennomsnittstemperatur for de ulike stasjonene plottet

Figur 1: De tilgjengelige seriene i Oslo kommune som datasettet ligger i eKlima

Ut fra plottet over ser det ut som om 1934 er det varmeste året, men dette er om en leser direkte ut fra datasettet. Som listen over viser er høydeforskjellen på de enkelte stasjonene betydelig. En (alt for) enkel høydekorreksjon er å kompensere med 0,6 Celsisus per 100 meter. Resultatet av en slik høydejustering der jeg flytter samtlige stasjoner til Blindern blir:

Figur 2: Samme seriene som i figur 1, nå høydejustert med 0,6 Celsius per 100 meter.

Ut fra plottet over finner en at 1934 ikke lenger er varmest i Oslo. En overforenklet høydejustering har lagt linjene i figur 1 nesten oppå hverandre. Dette er ikke juks, men kun et enkelt forsøk på å kompensere for et kjent brudd i dataserien, og essensielt for å gi en brukbar oversikt over klimaendringene over tid..

Skulle jeg lagd en homogen serie, det vil si en serie der vi har fjernet endringer i stasjon og nærmiljøet til en stasjon, av disse er det nå jobben egentlig begynner. For det første trenger en en mer nøyaktig modell for høyde- og lokalitet-endringene opp igjennom tidene. Deretter er det en stor jobb å gå inn på hvordan temperaturen på de ulike målestasjonene faktisk ble målt. Her må en se nøye på om det er noe med de ulike oppsettene av instrumentene som ytterligere endrer målingene. Uten å gå dypere inn på dette kan jeg si at hytten på stasjon Oslo I ga høyere temperaturer enn tilsvarende solskjerming vi benytter i dag. Når en har identifisert alle årsaker til endringer i målemiljøet kan en benytte denne kunnskapen til å korrigere datasettene. På Rimfrost.no ligger en serie for Oslo tilbake til 1816. Denne serien er en tidligere homogenisert osloserie, og representerer trolig utviklingen i Oslo brukbart. Nå er det slik at met.no for tiden er igang med å revidere denne homogeniseringen basert på ny-digitaliserte data, og i løpet av et år vil nok denne reviderte serien være tilgjengelig