mandag 24. juni 2013

Engenes feilaktige klimapåstander

For en tid tilbake hadde jeg følgende innlegg i Utdanningsnytt (legger det her så jeg har det samlet med det mer eller mindre vettuge jeg har skrvet de siste årene):

Engenes feilaktige klimapåstander 

Per Engene har i Utdanning 6, 22. mars 2013 et lengre innlegg om klima, som dessverre gir et fullstendig feilaktig bilde av jordens klima.

Aase: Peer du lyver!
Peer Gynt: Nei, jeg gjør ej!
Aase: Naa, saa band paa, det er sandt!
Peer Gynt: Hvorfor bande?
http://no.wikisource.org/wiki/Peer_Gynt/F%C3%B8rste_akt

Sjeldent har det vært så fristende å sitere Ibsen i klimadebatten som nå. Per Engene har i Utdanning 6, 22. mars 2013 et lengre innlegg om klima, som dessverre gir et fullstendig feilaktig bilde av jordens klima. Nå anklager jeg ikke Engene for å lyve; for å lyve, innebærer så vidt jeg vet, en bevist handling om å komme med usannheter. Det er ingenting i Engene sitt innlegg som tilsier at han lyver, bare at han har en veldig skjev oppfatning av klima og klimaforskning. Det blir en for stor jobb å tilbakevise alle påstandene til Engene i et innlegg, så jeg vil trekke fram et par eksempler:

Engene påstår følgende i første avsnitt: "På to år fra 1989 steig "global" temperatur med 2 grader". Nå er det slik at f.eks. NASA sin globale temperaturserie GISS viser at temperaturen i 1990 var 0,15 C høyere enn i 1989. Den var omtrent uendret fra 1990 – 1991, og sank igjen med 0,2 C fra 1991–1992. Ser en det i litt større sammenheng, er det klart at spranget fra 1989–1990 er et av de større, men ikke det største. I klimaspørsmål er det viktig å finne brudd i dataserier, som Engene her prøver. Men en må forholde seg seriøst til fakta.

I neste del påstår Engene "at temperaturen i Oslo er 7–8 grader høgare enn utanfør byen". Dette bør være lett å sjekke, for eksempel kan vi se på årsnormalen for lufttemperaturen på Blindern og noen omliggende steder: Normalen i Oslo er 5,7 grader Celsius, mens f.eks. Asker (som ligger helt i skogkanten) er 5,2 Celsius, Gardermoen 3,8 Celsius, Færder fyr 7,4 Celsius, og Ås 5,3 Celsius. Denne temperaturforskjellen kan i stor grad forklares ut fra høydeforskjellen til stasjonene og at Færder fyr ligger ute i havet. Engene sin påstand om den enorme oppvarmingen i Oslo bygger på en kjøretur av Ole Humlum. På den kjøreturen gjennomfører Humlum en utmerket målefart, der han måler temperaturen langs kjøreruten. Denne målefarten viser at det er betydelig varmere nær Blindern enn på Skedsmo og i Sørkedalen i den aktuelle tidsperioden. Humlum påstår så at han har oppdaget, og dokumentert, urban oppvarming. Det han egentlig har funnet er en inversjon, som er sterk over Skedsmo/Olavsgård og Sørkedalen og mye svakere over Oslo. Grunnen til denne forskjellen er forårsaket av landskapet, der kulden over Blindern/Oslo drenerer ut i Oslofjorden mens kulden samles i Sørkedalen og området mellom Skedsmo og Olavsgård. Dette har ingenting med menneskelig oppvarming å gjøre.

Per Engene ønsker å bli tatt som en seriøs debattant i klimadebatten, i så fall må han slutte å fare med denne typen feilaktige påstander.

14 kommentarer:

  1. Fint at du er tilbake. Men denne Oslo-turen har da gått ut på dato forlengst! Den er debattert opp og ned ad stolper. Derimot ser jeg frem til at du belyser:

    Met Office, 16 år med stabil temperatur, kanskje 5-7 år til.

    Togradersmålet som er avslørt som en global bløff, i følge intervjuet med J Schellnhuber i SPIEGEL ONLINE.

    Pekefingeren fra von Storch om at det er noe feil med fremskrevne klimaendringene.

    HadCRUT4, som synker og synker. Global oppvarming?

    Dette blir din jobb Hans, det er ingen andre IPCC-troende her i Norge som tør å snakke om dette.

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

      Slett
    2. Kort kommentar nå, så får jeg se hva jeg får tatt tak i senere (tid og lyst matcher ikke helt når det gjelder bloggingen). Jeg er enig i at kjøreturen til Humlum har blitt diskutert en del, det er derfor fullstendig uforståelig at noen, som f.eks. Engene, fortsatt trekker frem påstanden om 7 grader urban oppvarming i Oslo. Jeg syntes det var greit å legge den ballen helt død nok en gang, og håper at den kjøreturen ikke benyttes i denne settingen igjen (Derimot er det en glitrende måling av en inversjon).

      Slett
    3. Noen korte kommentarer til:

      Når det gjelder korttidstrender har vi ennå ikke hatt så langt tidspenn at naturlige variasjoner (f.eks. el niño/la niña) ikke kan maskere en menneskelig komponent i klima. Ytterligere kommentarer om dette velger jeg å avvente med i noen år.

      Jeg har dessverre ikke fått lest intervjuet med Schellnhuber, så det kan jeg ikke kommentere.

      Når det gjelder von Storch er det vel dette intervjuet http://www.spiegel.de/international/world/interview-hans-von-storch-on-problems-with-climate-change-models-a-906721.html du viser til. Så vidt jeg kan se sier han ikke at det er noe feil med modellene, bare at det kan være noe feil med modellene. Han påpeker også at en mulig feil er absorpsjonen og transporten av varme i havet.

      Slett
  2. Da temperaturmålingene til Humlum fant sted 25. januar 2007, var det kaldere i høyden enn i lavlandet. Dette bekreftes både av kontrollmålinger og av dine kolleger på Meteorologisk institutt. Det var også sønnavind opp gjennom Sørkedalen. Allikevel mener du som meteorolog at dette er ”en glitrende måling av inversjon”.

    For noen år siden spurte jeg deg om hvordan lokalklimaet har utviklet seg rundt Meteorologisk institutt på Blindern etter massiv utbygging i Gaustadbekkdalen og på Ullevålsletta. Du svarte den gang at dere trengte noen år på å finne ut av det. Hvordan går det med disse undersøkelsene?

    SvarSlett
    Svar
    1. For det første må jeg si at jeg personlig ikke har gjort noen undersøkelser om effekten av utbyggingen i området, det må jeg beklage.

      Når det gjelder kjøreturen til Humlum er dette en av de beste observasjonene jeg har sett av en inversjon i oppløsning, og effekten av dette på et større område med varierende topografi. I henhold til Humlum sin graf passerte han Blindern mellom klokka 9.00 og 10.00. Klokka 09.00 var temperaturen på Oslo-Blindern -12,5 C, og Tryvasshøgda -12 C, og klokka 10.00 var temperaturen -11,5 C på Blindern og -11,4 C på Tryvasshøgda
      . Går vi til klokken 6.00 den morgenen var tilsvarende tall -14,3 C (Blindern) og -11,2 C (Tryvasshøgda). Gardermoen, som ikke har timesobservasjoner, hadde -18,4 klokken 7.00 og -16,9 klokka 10.00. Som du ser av disse tallene var det en klar inversjon i området, en inversjon som var i fullt oppbrudd på tidspunktet av kjøreturen. Området ved f.eks. Olavsgård vil magasinere mye kaldluft og inversjoner vil brytes mye senere der (kan ofte bli liggende gjennom dagen) enn området ved Blindern der en ikke har denne magasineringen.

      Vindretningen på Blindern 09.00 var 13 grader og 1,1 m/s, på Tryvann var vindretningen 254 grader og 2,9 m/s (0 grader er rett nord, og 90 er rett øst).

      Alle disse dataene er tilgjengelige i eKlima.met.no

      Slett
  3. Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

    SvarSlett
    Svar
    1. Og innlegget ble på nytt "sensurert", ettersom dette er en kopi av forrige ble det ikke flyttet. Dersom engene synes det er en akseptabel debattform å kalle folk for hjernevaska må han finne seg et annet forum å debattere i. Om engene kan ta det klimafaglige i innlegget sitt å skrive det om der for eksempel formuleringer som hjernevaska ikke er med vil jeg ikke ha problemer med å la det stå.

      Slett
  4. Redaktør Knut Hovland nekta å ta inn svaret mitt til Hygen i Utdanning. Her på denne bloggen vart innlegget etter kort tid lagt i ”utedoen”, noko som viser at Hygen heilt manglar saklege argument for å kommentere innlegget mitt. Det er også spørsmål om kvar seriøsiteten hans er blitt av? Så eg legg inn svaret mitt på nytt!


    Per Engene,
    Valenvegen 208,
    3800 Bø i Telemark. 29. april 2013.
    Tlf.: 35 95 12 44.
    Epost: prengene@online.no

    Hans Olav Hygen kverulerer om temperaturar.
    I Utdanning 8/2013 refererer Hans Olav Hygen til innlegget mitt med å hekte seg opp i ”bearbeidede” temperaturar som det stadig blir sjonglert med. Sjølv held eg meg berre til målte temperaturar som kan samanliknast frå år til år.
    Eg påviste i innlegget kor upålitelege ”globale” temperaturar er, med ”globale” i hermeteikn. Kanskje Hygen som spesialist kan definere kva ”global temperatur” skulle vera? Svært mange ekspertar hevdar at det er eit uttrykk som er umogeleg å definere! I 1970 målte dei middelverdien frå 6000 målestasjonar, i 2000 var det att berre 2000 stasjonar, og i dag om lag 1500. Det er innlysande at når dei vel fritt mellom desse stasjonane, og talet på stasjonar varierer så mykje, så blir grunnlaget for samanlikning borte. ”Globale” temperaturar er ikkje til å stole på.
    I resten av svaret sitt ser det ut til at Hygen meiner det ikkje finst ein urbaneffekt i store byar? Der er han visst ikkje oppdatert? Store byar har eit klima som kan vera 5-6 grader varmare enn området straks utanfor pga. bruk av mykje energi til oppvarming, næringsdrift, biltrafikk og luftavkjøling om sommaren – og store asfalterte område som verkar som solceller, den såkalla urbaneffekten. Småbyar med 4-6000 menneske er i snitt 2,5 grader varmare enn landskapet like utanfor. Men her i tettstadene ligg målestasjonane for klimaet, og derfor kan meteorologane påvise at temperaturen har gått opp i byane dei siste hundre åra etter kvart som folketalet og verksemda i byane har auka. Utanfor byane har temperaturen gått ned dei siste åra, kanskje 3 grader i middel, så temperaturen rettar seg ikkje etter kravet frå IPCC. Utsleppa av CO2 har auka frå mindre enn 1 mrd. tonn per år i 1934 til 34 mrd. tonn i 2011, og likevel er temperaturen mykje lågare no enn i 1934.
    Men rosina i pølsa er spådommane til Hygen om vinterveret dei siste fire åra. Met. Off. i England har med grunnlag i den kondemnerte Mann-kurva i mange år spådd varmare ver for kvar vinter, men utan å få rett. Ved Met. inst. i Oslo har dei klokkartru på meldingane frå England, så i okt. 2009 sende dei ut eit sesongvarsel for des. 2009 – febr. 2010 (ABC-nyheter): ”Met. Inst. har utarbeidet et sesongvarsel for vintermånedene desember, januar og februar. Det viser en temperatur 1-2 grader varmere enn normalt. - Grovt sett ligger det 1,5 grader over normalen. Litt mer på Østlandet, ikke fullt så mye langs kysten av Vestlandet og oppover, sier klimaforsker Hans Olav Hygen ved Met. inst. til ABC-nyheter”. Den kaldaste vinteren på mange år med is heilt ut til Ferder og med temperaturar mykje under normalen 1960-90 viser at Met. inst. og Hygen ikkje er til å stole på når det gjeld klimaet. For alle dei tre vintrane 2010-13 kom Met. inst. med det same varselet på nytt, og dei tok feil gong på gong! Det må vera flautt for ein vitskapleg institusjon, men dei lærer visst aldri? Men det viser at verken klimamodellane eller hockeykølla, temperaturkurva til Michael Mann, er til å stole på. Legg også merke til at desse sensasjonelle resultata med spådommar som ikkje slår til, aldri vart refererte av media, aviser, radio eller fjernsyn i Noreg! Det er ikkje mindre enn oppsiktsvekkjande, så ivrige som media er etter å slå opp sensasjonar.
    Media sparer Hygen med å la vera å slå opp brølarane hans, men kanskje han skulle gå litt stillare i dørene, likevel?

    Per Engene, biolog, miljøaktivist og stiftar av organisasjonen Klimarealistane

    SvarSlett
  5. Kan UTSLEPP av CO2 påverke temperatur og klima? Eg forstår at Hygen har problem med å kommentere innlegget mitt om temperaturar. Då skal eg be Hygen vurdere om UTSLEPP av CO2 kan påverke temperatur og klima. Det ikkje noko naturfagleg bevis at IPCC, politikarar og mange journalistar påstår det.

    Det er UTSLEPP av CO2 det handlar om. Det er lett å bevise at UTSLEPP av CO2 ikkje påverkar klimaet. Fleire naturlover med sine matematiske likningar viser det. Ei likning som alle kan, er F=lb. Likninga F=lb viser at flatemålet av eit rektangel er l = lengd gonger b = breidd. Eit rektangel som er 4 m langt og 3 m breitt har flatemålet 4 m2 x 3 = 12 m2. Svaret er udiskutabelt, og det blir godkjent av alle.

    For ein matematikar er det like greitt å bruke likninga for Lambert-Beers lov eller absorpsjonslova I/I0=10-ecd, der -ecd er den negative eksponenten. Utrekning viser at 60% av varmestrålane frå jorda i CO2-spekteret er absorberte 1 m opp frå jorda, 79% er absorberte etter 2,5 m, 90% etter 5 m, 99% etter 10 m og 99,99% etter 20 m. Denne logaritmiske kurva er like udiskutabel som resultata frå likninga for flatemål.

    Når alle varmestrålane er absorberte på så kort avstand frå jorda, så fører det til at ekstra UTSLEPP av CO2 ikkje har nokon varmestrålar å absorbere. Meir CO2 i lufta fører ikkje til meir varmestråling, berre at varmestrålane blir absorberte på kortare avstand. Det er logisk og i samsvar med likninga at dobbel CO2-mengd absorberer strålinga på halve avstanden. Absorpsjonslova er eitt av mange bevis på at det er fysisk umogeleg at ekstra UTSLEPP av CO2 kan føre til høgare temperatur.

    Absorpsjonslova viser at i den grad det eksisterer eit klimatrugsmål, eller at det skjer menneskeskapte klimaendringar, så kjem dei ikkje frå UTSLEPP av CO2. Andre naturlover viser det same, som Henrys lov, Guldberg-Waage-lova og dei termodynamiske lovene. Før Hans Olav Hygen vil halde oppe påstanden om at UTSLEPP av CO2 skader klimaet, må han føre naturfaglege bevis for at desse sentrale naturlovene ikkje fungerer lenger.

    Tek du utfordringa, Hygen, eller kan du innrømme at du forstår denne forklaringa av absorpsjonslova?





    SvarSlett
    Svar
    1. Engene har svært mange poeng og påstander i denne og kommentaren over. Påstander jeg dessverre ikke har tid til å svare skikkelig på. Dette beklager jeg.

      Jeg henger lett med i utredningen til Engene om stråling, takk for en lettfattelig forklaring. Ettersom utledningen til Engene bare kan sees på som første steget i en analyse av hvordan energien kommer fra jordoverflaten til verdensrommet venter jeg spent på fortsettelsen:
      Hva skjer med energien etter den er absorbert? En vet jo fra fysikken at energien er bevart, og at molekylene ikke kan ta opp uendelige mengder energi.
      Kan det hende at molekylene sender energien ut igjen? Hva skjer så med energien? Vil den kanskje kunne bli absorbert igjen? Er det ikke slik at denne prosessen kan gjenta seg mange ganger før energien slipper ut i verdensrommet? Og når energien sendes ut fra molekylet, fortsetter det i samme retningen (ut fra jorden), eller kan det gå i en helt annen retning? Vil ikke konsentrasjonen av en gass påvirke sannsynligheten for at energien treffer et nytt molekyl som kan absorbere det?

      Jeg tror jeg vil be Engene på sin utmerkede måte ta oss med på resten av reisen til energien fra jordens overflate til verdensrommet.

      Slett
  6. Takk til Hygen for hyggeleg kommentar. Eg skal gjerne svara på kva som skjer med energien som blir absorbert. Men først må eg få greie på kva for grunnlag. Dersom svaret er ja på dei fleste spørsmåla, kva meiner Hygen er konsekvensen av det? Tim Flannery og IPCC (?) meiner at jorda kan koma til å koke med høgare CO2-mengd i lufta i ei bok tilrådd av CICERO (Flannery 2006 side 44). Meiner Hygen det same etter å ha forstått mi utgreiing?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har ikke lest Flanerys bok så den kan jeg ikke kommentere.

      Slett
  7. Grunnet ferie og reising må jeg stoppe debatten frem til over sommeren. Kommentarefeltet blir stengt intill vider både her og i resten av bloggen.

    God sommer, og nyt heller utelivet enn klimadebatten.

    SvarSlett