tirsdag 16. september 2008

Lite is, mye is,


Det er nå ekstremt lite is i Arktis, ingen tvil. Årets smeltesesong ser ut til å være i ferd med å avrunde, og vi har nådd det nest laveste nivået i isdekke i perioden vi kjenner isdekket i Arktis. En raskt titt på data fra "National Snow and Ice Data Center" viser at vi nå har ca 40% mindre isdekke enn gjennomsnittet av 1979 - 2000. Isdekke er her klassifisert som arealer med mer enn 15% is.

Noen av de mest aktuelle spørsmålene i denne sammenhengen er "Hva skyldes dette?", og "Er dette menneskeskapt?". For å gå inn på årsakene til hva årets, i likhet med fjorårets ekstreme avsmelting av ismasser skyldes må en se på vær og strømforholdene i området. Der er det klart at i årets sesong har det blitt fraktet mye is ut Framstredet, denne isen har selvfølgelig smeltet i møtet med varmere sjøvann. Grunnen til at mye is har blitt fraktet ut fra Arktis er at isen har blitt brutt opp av stormer, og forflyttet fra områdene nær Sibir og Alaska over til områdene rundt Grønland og Svalbard. Det er nå slik at det praktisk talt bare er flerårig is i området mellom Grønland, Svalbard og nordpolen, mens store deler av det som går som isdekt i Arktis nærmest har en slusk av tynn første års is.

Det er når det gjelden denne tynne førsteårs isen at noe av det mest dramatiske har skjedd. Tidligere var det slik at området stort sett var dekket med flere meter tykk flerårig is, men nå er store deler av området ved starten av smeltesesongen dekket av et tynnere (under en meter) lag med fersk is. Denne ferske isen tåler så påkjenningene fra vind og strøm dårligere, og blir raskere brutt opp og fraktet ut eller smeltet.

Om dette er menneskeskapt er vel svaret todelt, langtidstrenden vi er inne i nå er at jorden, og spesielt Arktis blir varmere. Dette skyldes i stor grad menneskelig forsterkning av drivhuseffekten. At denne oppvarmingen også påvirker isforholdene i Arktis er en selvfølge. Samtidig må en ha klart for seg at enkelthendelser som stormer i Arktis aldri vil kunne kobles mot menneskelig aktivitet.

Avslutningsvis er det på sin plass å prøve å se fremover. Her er trenden klar, vi må forvente mindre is i Arktis i de kommende tiårene, men om vi får så ekstreme tilstander som i år og i fjor de nærmeste årene vil tiden vise. Derimot vil det som vi nå opplever som ekstremt lite is bli vanligere etter som århundret skrider frem.

Det er tydelig at det har vært stor medieinteresse for dette da de fleste avisene, som Dagbladet og VG, har kjørt eflere saker på dette temaet.