onsdag 20. januar 2010

Grov feil i IPCC

IPCC (www.ipcc.ch) levere det som blir omtalt som FN's klimarapport. Arbeidet ved siste rapport var delt i 3 arbeidsgrupper som leverte henholdsvis delrapportene: "The physical science basis", "Impacts, Addaptation, and Vulnerability", og "Mitigation og climate change"

Feilen som er oppdaget er i del 2 "Impact addaptation and vulnerability", og omhandler avsmeltingen av ismassene i Himalaya. Rent konkret er det en påstand i rapporten som sier at isen trolig vil være borte innen 2035, denne påstanden er ikke vitenskaplig fundamentert. Selve utsagnet er på denne siden: http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/ch10s10-6-2.html, og IPCC sin kommentar til utsagnet er  her: http://www.ipcc.ch/pdf/presentations/himalaya-statement-20january2010.pdf. Feilen som ble begått i skrivingen av denne rapporten var at dette utsagnet ikke bygger på vitenskaplig publiserte artikler, men et intervju.

Det er verdt å påpeke at feilen ikke rammer hovedkonklusjonen at vi opplever en klar tilbakegang av ismasser i Himalaya, og at de andre delrapportene ikke er rammet av denne feilen. Jeg vil fortsatt påstå at IPCC sine rapporter representerer en god gjennomgang av klimakunnskapen på publiseringstiden.


Omtale i VG, VG, Dagbladet

Klimaendringer? Menneskeskapte?

For å være helt klar: Jeg er overbevist om at vi opplever klimaendringer, og at disse er pådrevet av mennesker. Jeg vil her peke på tre av grunnene til at min faglige forståelse medfører denne konklusjonen:

Observasjoner:
Det finnes en rekke ulike observasjonsnettverk rundt i verden:

  • Vi har for eksempel observasjonen til de ulike meteorologiske institutt, Månedstemperaturer fra disse er delvis tilgjengelig på nettet blant annet hos rimfrost.no. Disse viser klar oppvarming når en ser på jorden som helhet.
  • Av de settene jeg omtaler over kan en samle disse observasjonen til regionale eller globale temperaturer. For Norge finner en kurven hos met.no: http://met.no/Klima/Klimautvikling/Klima_siste_150_ar/Hele_landet/
    Globalt finner en ulike sett blant annet HadCru: http://www.cru.uea.ac.uk/ og GISSTemp: http://data.giss.nasa.gov/gistemp/
  • Vi har observasjoner av solenstråling, solflekker, kosmisk stråling som ikke viser store endringer. 
  • Vi har observasjoner av blant annet mengden havvann som viser klar økning.
  • Observasjoner av mengden CO2 i atmosfæren har en klar økning, ca 260 ppm til ca 380 ppm.
Naturen
Ser en i naturen ser en endringer. Rimfrost.no har en oversikt over mye i "Nature talks". Der ser en at mange ulike fenomen i naturen snakker samme språk: det er en endring i form av varmere vær. Dette sammenfaller også med tendensen i isutbredelse i arktis, dette ligger åpne hos Cryosphere today og NSIDC. Andre tegn i naturen er for eksempel en 3000 år gammel sko smeltet frem på Juvassbreen.

Beregninger og fysikk
Drivhuseffekten er enkelt og greit at kortbølget stråling (lys) slipper inn nær uhindret, mens langbølget stråling (infrarød stråling) blir absorbert og reemittert. Ser en på egenskaper til de ulike gassene i atmosfæren finner en at en gruppe gasser har disse egenskapene. Dette tok Svante Arrhenius alvorlig og regnet på, han fant klare økninger ved dobling av CO2 mengden. For å gjøre denne typen beregninger trengs en forståelse av strålingsfysikk og effekten av økning av gasser, dette blir for teknisk for dette blogginnlegget.
Mer moderne beregninger enn Arrhenius sine er klimamodeller. Disser viser unisont at klimaendringen vi har observert kan spores til menneskelige effekter.
Hittil er det ingen som har klart å gi total forklaring på de observerte endringene uten menneskelige bidrag. Her regner jeg med for eksempel PDO, endret solstråling, kosmisk stråling...


Istedenfor å fokusere debatten på mennene bak forskningen, kan vi fokusere på fysikken som ligger i bunn? Som et forsett kommer jeg i stor grad til å la tiltak og politikk være, men kan ikke love at fristelsen ikke blir for stor til å kommentere.

mandag 11. januar 2010

Without the hot air

Til jul fikk jeg en svært leseverdig bok: Sustainable Energy - without the hot air av David J. C. MacKay.

MacKay er fysiker fra Universitet i Cambridge, og bruker sin forståelse for fysikk til å sette skalaen innen behovene for energi i riktig størrelsesorden.

I del 1, "Numbers not adjektives", tar han utgangspunkt i UK og hvilke energibehov UK har i dag, samtidig som han ser på potensialet i ulike former for energi. Det hele illustreres ved hjelp av to lett forståelige søyler som viser energipotensialet og energibehovet. Alle energiformer er omregnet til personlig forbruk i kWh/d (Kilowatttimer per dag per person): Del 1 avsluttes med at han oppsummerer at gjennomsnittspersonen i UK bruker 125 kWh/d, og at det i dag er potensiale på 18 kWh/d etter at en tar inn politiske og økonomiske faktorer. Ser en bort fra det siste kan UK's energibehov i dag nesten dekkes.

Del 2 "Making a difference" brukes til å gå gjennom potensialet og begrensningen til ulike tiltak for å øke mengden fornybar energi i systemet. Her knuser han slagordet "Every little helps", med å forklare enkelt og greit at om alle gjør litt oppnår vi litt. Videre bruker han delvis sitt eget liv, og delvis UK, som eksempel på hvilke tiltak som virkelig hjelper om en ønsker å få ned forbruket. Etterissolering av hus er viktigere enn å ta ut mobilladere, o.l. Denne delen av boken avsluttes enkelt og greit med 6 ulike planer for fremtidig energi i UK, og apellen om at uansett hvilken plan en velger å følge så sørg for at sluttsummene stemmer. Han nevner også klimaendringene, men lar dette være underordnet energisikkerhet.

Del 3 går mer teknisk inn på de ulike løsningene. Der er det ganske så detaljerte forklaringer og utregninger, samt gode peker på videre informasjon.

MacKay bruker et meget lettlest språk, og gjør det helt klart at han fra starten av boken ikke er interessert i alle detaljene, men vil gi et godt overblikk. Alt i alt en meget leseverdig bok som du enten kan kjøpe, låne eller laste ned fra: http://www.withouthotair.com/