Hvor er nødbremsen?

I Nature har det nå kommet to uavhengige studier for hva som skal til for å stoppe oppvarmingen ved 2 grader globalt. (Allen et al og  Meinshausen et al) Konklusjonen er lik for begge: Kraftige begrensninger i utslipp nå. Utslippene må kuttes med 80 % innen 2050 (Mer detaljert kommentar på realclimate.org og forskning.no). Dette er for å unngå en stigning over 2 grader. Nå er det stemmer fra øystater rundt i verden som begynner å si at vi skal prøve å stoppe på 1,5 graders oppvarming, dette vil kreve ennå mer radikale tiltak. Under møtet i Tromsø kom Gøran Persson med et av de klareste utsagnene: Hvorfor gjorde du ikke noe, bestefar? Og Al Gore oppfordrer fortsatt til kutt.  

Samtidig som det diskuteres og forhandles i Tromsø kommer det ytterligere tegn på at klimaet er i ferd med å endre seg, et eksempel er kollapsen av Wilkins Ice shelf. Vi får håpe politikerne tar noe av dette inn over seg. Enkelte tegn tyder på at noe kanskje skjer, f.eks begynner Storbritania å stille krav om CO2 håndtering. 

Sot og korte liv

I klimadebatten er det stort sett CO2 som nevnes. Det mange ikke er klar over er effekten av andre gasser og sot.

Utover utslipp av CO2  sender vi ut svært mange gasser som forsterker drivhuseffekten. Mange av disse gassene påvirker drivhuseffekten mer enn CO2, men de har ofte en kortere livssyklus i atmosfæren. Om vi ønsker å begrense oppvarmingen vil en kunne få en rask effekt av å kutte i disse gassene.

En annen påvirkning av kortere livssyklys enn for eksempel CO2 er sot. Når en observerer snøsmelting om våren ser en at snø med f.eks. sand smelter raskere enn ren hvit snø. Nå er det slik at store områder i verden er ikke snøen like hvit og ren som før, faktisk er det observert sot fra menneskelige utslipp både i Hilamaya og Arktis. Dette medfører at snømassen absorberer noe mer av den inkomne solstrålingen, og dermed smelter litt raskere. Her vil en kunne bremse nedsmeltingen av snø og is noe om en får begrenset utslippene av sot.

(Oppdatering: Dagbladet og Teknisk Ukeblad har lagd en sak på dette og VG dekker Gores besøk i Tromsø men trekker ikke frem sot.)

Isfritt

Ola M. Johannessen uttaler til VG at en forenklet statistisk modell for isutbrdedelse i Arktis og CO2 i atmosfæren gir at arktis er isfritt i løpet av dette århundret. En slik uttalelse gir grunnlag for å ta en rask titt på isen Arktis.

De to beste nettstedene, så vidt jeg vet, for å observere isen i nord er Cryosphere today og NSIDC. Begge steder viser gode bilder på nåtilstanden i Arktis, og endringen siden 1978. Valget av 1978 skyldes at det året kom de første satelittene som kan brukes til isovervåkning. Sentrene har valgt en noe ulik analysemetode, og krav for å kale det isdekke, så absoluttverdiene i areal avviker noe. Felles for begge sentre er en klar nedgang i isdekke i perioden. Tallene fra Cryosphere today viser at sommerisen i Arktis dekket ca 5,5 millioner kvadrat kilometer i starten av perioden, mens 2007 og 2008 hadde knapt 3 millioner kvadrat kilometer i utbredelse. Det blir svært spennde å se hvor mye is som smelter i årets sesong. Sansynligheten for at det blir lite is er stor da mye av isen i arktisd er relativt tynn (bare 1-2 vintre). Det vil ikke overraske mye om vi kommer ned mot fjorårets tall.

Når det gjelder fremtiden for isen er det fortsatt mye usikkerhet. Om Ola M Johannesen sin enkle modell er god nok vil vi se en rask avsmelting. Klimamodellene har desverre ikke god nok isdynamikk, og gir trolig en noe treg avsmelting av sjøisen i nord. 

Dagliglivets klimavalg

Hver dag møtes vi med utfordringer om hvordan få familielivet til å henge sammen. Det er jobber som bare går litt over tiden, speidermøter rett etter jobb, fotballtrening osv. I tillegg bør en prøve å minske den negative miljømessige påvirkningen. En har jo her et håp om at regjeringen vil hjelpe til og gå forran med et godt eksempel, men der skjer ikke alltid. 

I teknisk ukeblad ser jeg at transporten ved klimamøtet og ministermøtet i Tromsø skal håndteres av Oslofirmaet OMT limousine. Ikkebare skal firmaet ta seg av bestilling o.l., men de sak faktisk skipe sine egne biler til Tromsø. Dette skal gjøres ved at bilene kjøres til Trondheim, før de skipes videre med Hurtigruta. I saken hører det med at et Tromsøfirma har tilstrekkelig med Lexus hybrid biler klar til bruk i Tromsø. Når Jan Erik Jensen ved OMT sier at bilene deres er tre ganger så miljøvennlige som Lexus alternativet kan dette enten skyldes en av fire ting: Missforståelse (han snakker om nye dieselmotorer og partikkelfiltre), at han ikke har regnet transporten til og fra Tromsø inn, at han bevist villeder, eller at bilene er så mye mer miljøvennlige at transporten kompenseres av det. Uansett har jeg sendt et spørsmål til OMT 23.04 om hva han bygger påstanden på. Når det gjelder statens valg av OMT skjuler de seg bak rammeavtale. 

Nå er ikke saken av de største egentlig, men den står frem som en illustrasjon på hvor lett det er å ta et miljømessig dårlig valg. Her kunne regjeringen for eksempel satset på elbiler som en markering av "det store elbilåret".

OPPDATERING:

OMT svarte raskt med denne teksten:

Hei Hans Olav,

Nå er ikke alt som står på trykk nødvendigvis slik det ble sagt.

Jeg har aldri sagt at en lexus forurenser 3 x mer en en av våre biler. Jeg konkretiserte aldri dette.

Ønsker du å vite hva jeg sa, så er du hjertlig velkommen til å ringe meg, det kan være av interesse for deg. Vårt selskap har en sterk miljointeresse og bidrar der hvor vi kan.

Ser frem til en samtale med deg.

Mvh

Jan-Erik, OMT

Elgjakt uten elg

At temperaturen i Norge og verden har endret seg de siste 10 -årene kan vi uten tvil slå fast. Om du er i tvil kan du sjekke grafikken hos Meteorologisk institutt. 2008 var for eksempel i Norge drøyt 1 grad Celsius over normalen. Men er en grad dramatisk, og hvilke følger får dette?

For oss som er glade i å gå på ski betyr dette at skisesongen blir kortere, mens båtfolket gleder seg over tidligere vår. I naturen kan det komme dramatiske effekter av et varmere klima, og overskriften anntyder en mulig fremtid.

Før vi kan gå inn på effekten må vi ha noen fakta om elgens biologi klare. Det første er at det, ikke overraskende, er en veldrfinert periode mellom brunst og kalving. Det vil si at det går et gtt antall måneder mellom parringen, og kalven kommer ut. Fra gammelt av er denne perioden tilpasset klimaet så kalvene kommer når maten er på sit beste. Maten til elgen er på sitt beste når nye skudd nettopp har sprunget ut. Det som historisk har styrt elgen til dette er at brunsten trigges av at temperaturen kommer ned i en passe lav temperatur om høsten. 

Når det gjelder klimaendringene finner vi at høsten starter litt senere, og våren komer noe tidligere. Det er snakk om en måned til noen uker som vinteren allerede har krympet i begge ender, og tilsvarende må vi vente at vinteren kuttes en måned eller to i løpet av dette århundret. Når elgens brunst er temperaturstyrt, vil det medøre at elgen parrer seg senere om høsten. At våren kommer tidligere vil medføre at planter skyter knopper tidliger. En senere parring, kombinert med tidliger knoppskyting vil medføre at når kalvene kommer vil våren har kommet litt for langt til at dette er den beste tiden for elgen. En vil derfor oppleve at elgen får dårligere kår i de tradisjonelle elgområdene, og at elgen må trekke noe høyere til fjells får å få gode forhold. Dette vil resultere i at elgen kan komme til å trekke bort fra lavlandet, og at en del områder vil kunne få nedgang i mengden elg.

Noe mer informasjon om dette på yr.no

Olje og gass er ikke et klimaproblem

Overskriften er sammendraget av en påstand av Erna Solberg, mer eksagt sier hun: "En av de store feiltolkningene i Norge er at olje- og gassvirksomheten er et klimaproblem. Det er det ikke." Hennes påstand er at nork olje og gass fortrenger kullkraft. Dette er en påstand som, så vidt meg bekjent, ikke er dokumentert. Det som derimot er dokumentert er at mange land jobber meget aktivt med å skaffe seg tilstrekkelig med energi. I denne kamem brukes de enegikildene de kan skaffe seg. En forlengelse av den tankegangen er at norsk olje og gass gir mer energi på markedt, noe som vil senke prisen. Lavere pris stimmulerer ikke til enøk og utbygging av miljøvennlige energikilder.

Nå er ikke Erna den eneste som har vært ute å snekket, eller ikke snakket, om miljø og klima. Jens Stoltenberg viet merkbart liten tid til klima i sin tale. Sakset fra Dagbladets dekning:

"Dette sa Jens om klima og miljø:

• Nye bedrifter og ny teknologi gir ikke bare nye arbeidsplasser. Det gir også et renere miljø. Omstillingen som vil følge av det økonomiske tilbakeslaget gir oss muligheter til å skape mer miljøvennlige bedrifter. Mer miljøvennlige arbeidsplasser. Den muligheten skal vi gripe.

• Vi mente alvor da vi på vårt forrige landsmøte vedtok overoppfyllelse av Kyoto-forpliktelsene og at Norge skal bli et karbon-nøytralt land. Oppgaven er ikke å velge mellom arbeid eller miljø, oppgaven er å forene arbeid og miljø, sa Jens Stoltenberg."

 Vi får håpe han, og andre politikere, reelt begynner å jobbe med å minke utslippene av drivhusgasser. Innsatsen har vært så laber at selv LO ønsker en større satsing på fornybare energiresurser.

Hvorfor 2 grader?

I det siste har det dukket opp flere artikkler i media som adverer mot at vi ikke klarer å forhindre en oppvarming over 2 grader. (Dagbladet og VG har to eksempler), men hva er så farlig med 2 grader, hvorfor ikke prøve å stabilisere på 3 eller 4 grader.

Utfordingen er at kommer klimaendringen for langt kommer vi over i et selvforsterkende system. Det er mange grunner til dette, og noen eksempler er: 

• Smeltende tundra: Smeltende tundra vil firgjøre store mengder Metan. Metan er en mye mer effektiv drivhusgass enn CO2. I tilleg er det ikke på langt nær så mye Metan som CO2 i atmosfæren noe som vil gi en raskere effekt ved økning av Metan.
• Regnskogen i Amazonas kan dø: I 2005 var det sterk tørke i Amazonas, noe som raserte store arealer med regnskog i skogbranner. Kommer den globaleoppvarmingen tilstrekkelig høyt kan en risikere en større tørke som utrydder store deler av Regnskogen i Amazonas.
• Snøen og is forsvinner: Blir det mindre snø og is, spesielt i sommerhalvåret, vil absopsjonen i nord gå kraftig opp noe som vil medføre ennå raskere avsmeliting av is og snø i Arktis.

Nei til global oppvarming

Eirik H. Devold setter frem en del påstander i Hallingdølen 07.04.09 angående klima og klimaendringer. Til det kan en svare at en uriktig påstand ikke blir rett om den gjentas. Under vil argumentene til Devold belyses i en vitenskaplig sammenheng.

Devold har helt rett i at solen er den store varmovnen vår, og at samspillet mellom jordens bane og solen utstråling gir klare sporbare effekter på den globale temperaturen. Devold unngår å nevne at det ikke er noen variasjoner i solinnstrålingen, solflekker, eller kosmisk stråling som kan forklare den observerte globale oppvarmingen for de siste 10-årene. At vi har lav aktivitet på solen nå, og om vi får en lite aktiv solsyklus, kan dette gi et utslag i form av en mindre fremtreden oppvarming for det neste 10-året. Om vi så går inn i en mer normal solsyklus etter det vil vi bare ha oppnådd en liten utsettelse på de menneskepådrevne klimaendringene.

Devold kommer trekkende med et av favoittargumentene til personer som fornekter at CO2 og andre drivhusgasser skal kunne påvirke klima: selvregulering. Påstanden er at økte mengder CO2 skal fanges opp av havet og avsettes sammen kalk. Påstanden går videre at observerte økninger i CO2 skyldes at havet avgir CO2 til atmosfæren. Om dette stemmer bær en kunne måle minkende konsentrasjoner av CO2 ved havets overflate. Måleserier fra Nord-Atlanteren og Stillehavet viser derimot økning av CO2 i overflaten, og en mindre økning av CO2 nedover i vannmassene. Denne observerte endringen i CO2 skyldes at CO2 blandes ned fra atmosfæren, og ikke at havet avgir CO2 til atmosfæren.

Når det gjelder strålingsfysikk viser Devold en svært manglende forståelse. Han påstår kategorisk at en økning i CO2 ikke vil ha noen betydning da all stråling i de bølgelengdene CO2 er aktiv alt observeres. Her har Devold rett i en meget forenklet forstand. Han har rett i at strålingen fra jordoverflaten stort sett absorberes, men han nevner ikke to endringer økt CO2 vil medføre. Den viktigste er økningen i reabsorpsjon. Reabsorpsjon vil si at energi absorbert i et CO2 molekyl sendes ut, for så å bli absorbert en gang til. Når energien sendes ut på nytt er det to viktige faktorer: energien vil kunne gå i alle retninger, og bølgelenden på den utsrålte energien er den samme som de bølgelendene CO2 absorber. Dette vil si at stråling på vei ut fra jorden kan sendes tilbake mot bakken, og det er en økt sjanse for at den absorberes på nytt. Den andre effekten er ”spektral broadning”, det vil si at CO2 kan absorbere noen flere bølgelengder. En økt mengde CO2 i atmosfæren vil med andre ord medføre at energien bruker lengre tid til å unnslippe fra jorden.

Sist men ikke minst påstår Devold at vi har en global avkjøling. Dette er uriktig. Riktignok er det få, til ingen av årene etter 1998 (Her spriker de ulike globale datasettene noe) som har vært varmere enn 1998, men ser en på de ulike globale datasettene som de foreligger finner en raskt at de varmeste årene de siste 150 år, bortsett fra 1998, har kommet etter tusenårsskiftet.

Etter å ha sett Devolds artikkel i en vitenskaplig sammenheng er konklusjonen klar, enten har han blitt lurt, eller så har han missforstått. Hvis en derimot følger vitenskapen finner en at Norge, og verden, må belage seg på store klimatiske endringer om vi ikke gjør noe. Setter vi derimot inn tiltak kan vi avverge de mest ekstreme effektene.

---

Ser at FRP kritiserer en kurs innen klima og klimaendringer for lærere før det er avholdt. Nå bærer vel FRP sin interne skollering mer preg av propaganda mot menneskelig påvirkning av klimaet. FRP prøver å late som om IPCC sitt arbeid er faglig tvilsomt, når fakta er at få ting er så godt faglig fundamentert som IPCC sitt arbeid.

Før "Aftermath"

Som tidligere omtalt så jeg en episode i serien "Spooks" der økoterorister krevde offentliggjøring av dokument med Storbritanias strategi før, under og etter en kollaps i veden grunnet klimaendringene. DN magasinet 21/22 mars har en lang artikkel kallt "Drivhuseffekten". Her viser de hvordan Arbeiderpartiet, med Jens Stoltenberg i spissen, har vær pådrivere for å skape et globalt kvotemarked for CO2. Spesielt skal de ha vært pådrivere for det som nå heter CDM (I CDM kan en kjøpe klimakvoter ved å gjøre tiltak hos fattige land). 

På papiret kan det se ut som om CDM er en god miljømessig løsning, og kanskje Stoltenberg med flere bør berømmes? I Artikkelen til DN trekkes det frem en annen grunn til dette enn et miljøengasjement. I følge artikkelen er strategien å utsettet tiltakene i Norge så lenge at vi kan utvinne all den oljen vi klarer før reelle begrensninger når oss. Dette betyr at Norge benytter en fasade av et miljøengasjement til å rettferdiggjøre en politikk bygd på store og økende utslipp. Et eksempel er at målene innen biodrivstoff er så lave at målene alt er nådd. Det personlige engasjementet på stortinget virker heller ikke påtagende. (også omtalt hos Dagbladet). Et forslag kan være at politikerne tar en titt på Asbjørns klimapåske.

Nå er det ting som tyder på at næringsliv og et økende antall mennesker begynner å ønske en endring. StatoilHydro og Statkraft bygger en stor vindpark i England (også hos tu.no ). De gjør nok dette for å tjene penger, men ingen ting er bedre enn at miljø og inntekter kan trekke i sammen retning. Millioner av mennesker markerte Earth hour ved å skru av lyset i (minst) en time. strømleverandørene målte effekten til tilsvarende 2,6 millioner slukkede pærer. b

At effekten av klimaendringer nå begynner å gjøre seg gjeldene er det ikke noen tvil om. Australia har for eksempel opplevd to kraftige hendelser, først tørke og brann, og nå flom. Ingen vil kunne si at disse hendelsene er en følge av klimaendringer, men de passer inn i et mønster. Et annet sted der klimaendringene er tydelige er i arktis, her har isen gått drastisk tilbake.