onsdag 18. mars 2009

Aftermath

Tirsdag 17. mars så jeg Spooks på NRK3. I denne episoden har en gruppe økoterrorister tatt over Thames floodbarrier for å presse regjeringen til å offentliggjøre sin egentlige agenda innen klimaproblematikken. Denne agendaen er rapportert i den dypt hemmelige rapporten "Aftermath". Hovedinnholdet i rapporten er (min oppsummering): 
  • Bruk det en kan av fosile brennstoff for å sikre en sterk økonomi
  • La klimaet spinne helt ut av kontoll mens en later som en gjør det en kan for å hindre denne utviklingen
  • Bruk tiden og den økonomiske makte til å sikre seg selv mens de fattige landene bryter sammen.
Dette er en del i en spionserie, og har forhåpentligvis ikke noe med virkeligheten å gjøre. Alikevel blir innholdet skremmende nært hva som kanskje forgår i en del grupper. I disse dager foregår en massiv posisjonering og forhandling i prosessen frem mot møtet i København der etterfølgeren til Kyoto forhåpentligvis skal underskrives. Det brukes mye tid på å laget et system for kvotehandel, noe James Hanson fra NASA advarer mot. Vi får håpe at politikerne tar tak i inlegg fra vitenskapfolk som Hanson og legger et grunnlag frem mot Kjøbenmhavnmøtet som resulterer i reelle utslippskutt.

James Hanson er tilgjengjeld veldig klar med å si at vi må ha reelle kutt, ikke et system for å kjøpe retten til økte utslipp. For Norges del ser det ut til at vi i stor grad har tenkt å kjøpe oss unna våre forpliktelser, nå skal KRF legge frem et forslag på hvordan vi skal få ned våre utslipp i dag (onsdag). Det skal bli spennede å se hva de har tenkt å gjøre, kanskje de kan gjøre en større instas enn det som er lagt opp i nasjonal transportplan

I en del sammenhenger blir det påstått at det er så dyrt å vanskelig å gjløre noe med utslippene. Jørgen Randers, tidligere leder av lavutslippsutvalget, har kommet med en liste på konkrete tiltak som kan settes i verk nå. Ingen av disse er veldig vanskelige, og ingen er ekstremt dyre, de krever bare vilje.

I tillegg til disse langsiktige forurensningen (CO2 utslipp oppholder seg i atmosfæren i flere dekader), er det en del utslipp med kortere varighet som en må ta ta i. Eksempler her er bakkenært Ozon, og sot. Begge disse har kort levetid i atmosfæren og her vil en raskt få effekt av reduksjoner. Når en i tillegg vet at dette er skadelig for lokalmiljøet kan en raskt sette inn tiltak her.
Oppdatering:
Det KRF la frem var så tannløst som det overhode kunne være. KRF legger frem et forslag om at regjeringen skal utarbeide en handlingsplan for å minske utslippene av drivhusgasser. De la ikke frem et eneste konkret tiltak.

2 kommentarer:

  1. Jeg har ikke satt meg inn i ENKL-planen, men er skeptisk. Jeg er redd Randers er en av våre mange virkelighetsfjerne teknologinaivister som har overdreven tro på hva teknologi kan gi oss. Jeg tror Randers skader klimasaken når han snakker om at klimaproblemet er enkelt å løse. Jeg er ikke enig i at å begrense konsentrasjonen til 450 ppm, som vel er det Randers referer til, er enkelt. Men uansett om Randers har rett og dette virkelig er enkelt, hva om klimaproblemet er mer alvorlig enn vi hittil har trodd? Forskning publisert og observasjoner etter IPCCs siste hovedrapport tyder på at IPCC har undervurdert problemet. James Hansen sier jo for eksempel at CO2-innholdet i atmosfæren må stabiliseres på høyest 350 ppm. Randers mener vel dette også er enkelt? I dag er vel nivået 389 ppm!

    Storskala CO2-rensing, transport og deponering er ikke utprøvd og bør absolutt ses på som ”vanskelig”, slik jeg ser det. Etter min mening er det uansett et alvorlig feilspor, blant annet fordi ikke all CO2-en renses, det er en fare for at CO2 kan lekke ut fra reservoarene, du får økte CO2-utslipp i forbindelse med utvinning og behandling av drivstoffet (pga redusert virkningsgrad i kraftverket), du får utslipp forbundet med transport av deponering av CO2, du får økte utslipp av alle andre skadelige stoffer i røykgassen (blant annet NOx, igjen pga redusert virkningsrad), du trenger store mengder vann (en alvorlig hindring om teknologien skal tas i bruk for eksempel i Kina), og du bidrar til å holde liv i den fossile industrien på bekostning av fornybar industri. Ved bruk av aminteknologi for rensing får du dessuten store mengder farlig avfall som må spesialhåndteres og du får utslipp av kreftfremkallende (og skadelige på andre måter??) aminer til luft.

    Energieffektivisering er selvsagt bra og viktig, men vi må huske på at når vi sparer energi sparer vi også penger. Pengene vil sparer vil vi bruke på å øke en annen type forbruk som også krever energi og medfører utslipp. Hvis du kjøper en mer drivstoffgjerrig bil, men bruker pengene du sparer på en tur til Syden, blir netto effekt at CO2-utslippene øker.

    Spar oss for teknologinaivismen og få inn realisme, sier jeg.

    SvarSlett
  2. Jeg er enig i at en ukritisk tro på at teknologi skal løse alle problemer blir helt feil. Nå er ikke Randers, så vidt jeg vet, i den gruppen som tror vi skal løse alt teknologisk. Det Randers med flere påpekte er at det er ikke komplisert å få et kutt på 20% som vi er forpliktet til i henhold til avtaler. et viktig poeng her er at skal vi oppnå noen nedgang i utslippene må vi sterte et sted, og Randers med flere peker på en del enkle grep som kan settes i verk raskt.

    En annen sak er hvilket nivå som er bærekraftig når det gjelder CO2. Som dengronnelunge påpeker er det flere forskere, blant annet James Hansen, som mener 350 er et mer riktig mål enn 450.

    SvarSlett