mandag 11. august 2014

Langeruds villedelse

Under følger et innlegg av meg og Ketil Isaksen som sto trykt i Groruddalen 8.8.2014.


25. juli kommer FRP-politiker Per Jan Langerud med en del påstander om IPCC og klima, men dessverre er dette et meget tvilsomt utvalg påstander.

I Langeruds innlegg referer han til et møte i IPCC i 2007 der norske og kanadiske representanter skal ha prøvd å fjerne data fra 30-tallet for å skjule den reelle klimautviklingen. Langerud går til og med så langt at han navngir Eystein Jansen som en av de som står bak dette. Denne påstanden er et glitrende eksempel på sannhetsgehalten i Langeruds innlegg. For å forstå hva som ligger bak denne må en vite litt om hvordan sluttføringen i IPCC er. Selve dokumentet sluttføres på et møte der to grupper møtes: myndighetsrepresentanter fra de ulike nasjonene og forskerne/forfatterne som ikke ansees å representere et lands interesse. På det aktuelle møtet forelå det en tekst der 30- og 40-tallet ble omtalt spesifikt. Enkelte myndighetsrepresentanter tok til orde for å justere eller fjerne denne teksten. Datasettet var det selvfølgelig ikke tale om å justere. Forskere, med blant andre Eystein Jansen, talte sterkt for å beholde teksten. Konklusjon på dette er at Langeruds påstand om at Eystein Jansen har prøvd å sensurere noe er 100 % feil, noe Langerudbør vite da saken har vært diskutert før.

Langerud avslører hvor langt han virkelig vil gå i å spre kontrafaktiske påstander i slutten av sitt innlegg når han påstår at vi ikke har hatt klimaendringer de siste 90 år, at vi nå har den laveste temperaturen på 10 000 år og at vi har ingen mulighet til å påvirke klimaet. Saken er at den globale gjennomsnittstemperaturen den siste tiårsperioden (2001-2010) er den høyeste som er registrert siden de instrumentelle målingene kom i gang for alvor omkring 1850, og den er betydelig høyere enn den forrige varmeste ti-års perioden (1991-2000). Over kortere tidsperioder varierer temperaturen i rykk og napp. Disse svingningene er knyttet til kjente naturlige fenomener som f.eks. El Ninõ, og vulkanutbrudd. 

Siste istid tok slutt for ca. 11 700 år siden. I eldre steinalder, for 9000-6000 år siden, var mange av de store isbreene på den nordlige halvkule i perioder smeltet bort og det vokste bl.a. furu på deler av Hardangervidda. Årsaken var at sommertemperaturen var noe høyere sammenliknet med perioden 1961-90. Dette kan knyttes direkte til de såkalte Milanković-syklusene, fordi jorda den gang var nærmere sola om sommeren, i tillegg til at jordas helningsvinkel var større enn i dag. I tiden etter denne varmeperioden sank så tempereaturen gradvis som følge av at jorda gradvis mottok mindre stråling fra sola - igjen som følge av endringene i Jordas gang rundt sola. I perioden 1550-1850, i den såkalte “lille istid” var klimaet spesielt kjølig. Årsaken var avtakende solaktivitet og hyppigere vulkanutbrudd. Vulkanutbrudd sender partikler høyt opp i atmosfæren. Disse partiklene reduserer solinnstrålingen. Alle faktorene beskrevet over er knyttet til naturlige klimavariasjoner.

I perioden etter den lille istid har temperaturen på Jorda steget markant og oppvarmingen siden det 20-århundre har nå reversert den langsomme nedkjølingen de foregående 5000 år. I dag vet vi også at de globale atmosfæriske konsentrasjonene av de sentrale klimagassene karbondioksid (CO2), metan og lystgass har økt markant som et resultat av menneskelig aktivitet siden 1750. Direkte temperaturobservasjoner gjort siden 1850 viser med all tydelighet at den globale gjennomsnittstemperaturen stiger, og at temperaturøkningen de siste 50 år har vært spesielt stor. I tillegg finnes det andre uavhengige målinger som viser at havnivået stiger og avsmeltingen av is og snø tiltar. Siden 1960-tallet registrerer vi ingen endring i andre kjente naturlige forhold som kan forklare den globale oppvarmingen, heller ikke endring i solaktivitet. Dette, sammen med den kunnskapen vi nå har, viser at det ikke er mulig å forklare den observerte temperaturøkningen uten å ta med virkningen av de økte konsentrasjoner av drivhusgassene.

torsdag 16. januar 2014

Godt varmt nytt år

I julen søker vi alle varme, og Oslo har vi fått det; en varm jul. Faktisk viser målingene på Blindern at vi akkurat gjennomført den varmeste julen siden målingene startet i 1937. Nå er det kanskje to ulike former for varme det er snakk om, og hvilken varme en opplevde i jula vil nok være individuelt, men det som er sikkert er at i måleserien fra Oslo-Blindern har feiret juleuken (her definert som 24.12 – 31.12) med et gjennomsnitt på 4,2 °C i 2013. Om gjennomsnittet av juleuken for 10 og 10 år legges til grunn er den siste dekaden den varmeste, selv med de kalde juleukene i 2009 og 2010.

Drømmen om en hvit jul ble nettopp det på Østlandet i 2013, en drøm. I Oslo kunne vi se langt etter snøen, faktisk er det bare 2006, 1974 og 1957 (senorge.no) vi måtte se like langt etter snø på julaften.  Sjansen for å ha snø på julaften i Oslo har også gått ned fra 8 av 10 julaftener på 1980 tallet til 5 av 10 nå. En annen måte å studere denne utviklingen er å se hvor mange dager med snø vi har i oktober, november og desember. På 1980 tallet var det typisk 35 - 40 dager med snø før nyttårsaften på Blindern, det siste tiåret hadde rundt 20 dager med snø før jul på Blindern. De store årlige, og naturlige, variasjonene gir utslag som at det f.eks. i 2013 var 8 dager med registrert snø på Blindern, og 32 dager i 2012. Og kanskje er det litt skremmende at det som ble opplevd som en tidlig start på vinteren i 2012 matcher en vanlig start på vinteren rundt 1980?

Med fare for å få motbør av alle Norges barn kan jeg vel si at det vel egentlig ikke viktig med snø i juleuken (selv om det er fantastisk når vi har det), men disse merkedagene gir anledning til å se på endringene vi finner i naturen. Her ser vi at vinteren i Norge, enten vi måler den ved hjelp av temperatur eller ved hjelp av dager med snø har gått markant tilbake. Dette er klimaendringer vi må forholde oss til enten vi vil det eller ei.

Med dette vil jeg ønske alle et godt nytt år med godt og tjenlig vær.

Denne er tidlige publisert i Aftenposten Viten, og diskusjonen skjedde der: www.aftenposten.no/viten/Godt-varmt-nyttar-7422901.html

torsdag 19. september 2013

Is og flott verktøy

Da har årets issmelting i Arktis kulminert, og heldigvis ble det ikke rekord. I følge NSIDC.org er det nesten 2 millioner kvadratkilometer mer isdekke i Arktis i år enn i fjor (til sammenligning er middelhavet omtrent 2,5 millioner kvadratkilometer.
Sammenligning av årets og fjorårets isdekk
Faktisk er årets største isdekke på størrelse med 2009, og det 6. minste arealet som er målt.
Isdekke fra 2007 til i dag
Grafikken over er lagd i NSIDC sitt online verktøy som gir en god anledning til å plotte ulike år mot hverandre, og for eksempel året i år sammenliknet med normalperioden 1981 - 2010:
2013 sammenliknet normalperioden 1981 - 2010. Grått felt er to standardavvik fra middelverdien.
Grafikken over er ikke akkurat 100% så jeg anbefaler en tur på verktøyet til NSIDC.

mandag 24. juni 2013

Svalbard og Oslo

Homogenisering av stasjoner er vanskelig. Jeg har skrevet litt om dette før i "Flyttet, delt, skjøtet, homogenisert". Nå har de som jobber med dette på mer seriøst plan en min lille test av høydekorrigering homogenisert Oslo-Blindern og Svalbard lufthavn på nytt. Under er en graf over årlige avvik fra normalen for disse to nye seriene, som ligger i sin helhet ute på eKlima.

Årlig temperaturavvik fra normalen

Engenes feilaktige klimapåstander

For en tid tilbake hadde jeg følgende innlegg i Utdanningsnytt (legger det her så jeg har det samlet med det mer eller mindre vettuge jeg har skrvet de siste årene):

Engenes feilaktige klimapåstander 

Per Engene har i Utdanning 6, 22. mars 2013 et lengre innlegg om klima, som dessverre gir et fullstendig feilaktig bilde av jordens klima.

Aase: Peer du lyver!
Peer Gynt: Nei, jeg gjør ej!
Aase: Naa, saa band paa, det er sandt!
Peer Gynt: Hvorfor bande?
http://no.wikisource.org/wiki/Peer_Gynt/F%C3%B8rste_akt

Sjeldent har det vært så fristende å sitere Ibsen i klimadebatten som nå. Per Engene har i Utdanning 6, 22. mars 2013 et lengre innlegg om klima, som dessverre gir et fullstendig feilaktig bilde av jordens klima. Nå anklager jeg ikke Engene for å lyve; for å lyve, innebærer så vidt jeg vet, en bevist handling om å komme med usannheter. Det er ingenting i Engene sitt innlegg som tilsier at han lyver, bare at han har en veldig skjev oppfatning av klima og klimaforskning. Det blir en for stor jobb å tilbakevise alle påstandene til Engene i et innlegg, så jeg vil trekke fram et par eksempler:

Engene påstår følgende i første avsnitt: "På to år fra 1989 steig "global" temperatur med 2 grader". Nå er det slik at f.eks. NASA sin globale temperaturserie GISS viser at temperaturen i 1990 var 0,15 C høyere enn i 1989. Den var omtrent uendret fra 1990 – 1991, og sank igjen med 0,2 C fra 1991–1992. Ser en det i litt større sammenheng, er det klart at spranget fra 1989–1990 er et av de større, men ikke det største. I klimaspørsmål er det viktig å finne brudd i dataserier, som Engene her prøver. Men en må forholde seg seriøst til fakta.

I neste del påstår Engene "at temperaturen i Oslo er 7–8 grader høgare enn utanfør byen". Dette bør være lett å sjekke, for eksempel kan vi se på årsnormalen for lufttemperaturen på Blindern og noen omliggende steder: Normalen i Oslo er 5,7 grader Celsius, mens f.eks. Asker (som ligger helt i skogkanten) er 5,2 Celsius, Gardermoen 3,8 Celsius, Færder fyr 7,4 Celsius, og Ås 5,3 Celsius. Denne temperaturforskjellen kan i stor grad forklares ut fra høydeforskjellen til stasjonene og at Færder fyr ligger ute i havet. Engene sin påstand om den enorme oppvarmingen i Oslo bygger på en kjøretur av Ole Humlum. På den kjøreturen gjennomfører Humlum en utmerket målefart, der han måler temperaturen langs kjøreruten. Denne målefarten viser at det er betydelig varmere nær Blindern enn på Skedsmo og i Sørkedalen i den aktuelle tidsperioden. Humlum påstår så at han har oppdaget, og dokumentert, urban oppvarming. Det han egentlig har funnet er en inversjon, som er sterk over Skedsmo/Olavsgård og Sørkedalen og mye svakere over Oslo. Grunnen til denne forskjellen er forårsaket av landskapet, der kulden over Blindern/Oslo drenerer ut i Oslofjorden mens kulden samles i Sørkedalen og området mellom Skedsmo og Olavsgård. Dette har ingenting med menneskelig oppvarming å gjøre.

Per Engene ønsker å bli tatt som en seriøs debattant i klimadebatten, i så fall må han slutte å fare med denne typen feilaktige påstander.

fredag 22. mars 2013

En liten pause

Dette er bare en kort melding for å si at jeg tar en pause med denne bloggen. Grunne er at jeg ser jeg ikke klarer å holde en jevn nok produksjon av innlegg og svar på kommentarer til at den bør fortsette i dagens form.  Inntil jeg ser en mulighet for det kommer jeg ikke regelmessig til å oppdater bloggen. det kan hende jeg kommer med noen enkelt-innlegg.

Takk for nå, og god påske

fredag 8. februar 2013

Slått på oppløpet

Det er et standhaftig rykte at global oppvarmiong stoppet i 1998. Et rykte som bygger på at naturlige variasjoner i klimasystemet har gitt kurver som viser en relativt beskjeden oppvarming i den perioden. Figuren under er fra den utmerkede bloggen kollokvium.no.
Utviklingen av global temperatur i tre ulike datasett for perioden 1998 - 2007 2012. Kilde kollokvium.no.
For å gå inn i dette har jeg litt på og av de siste ukene jobbet med fremstillingen av utviklingen av global oppvarming i denne perioden relativt til tidligere perioder, men før jeg kom i mål med dette kommer Bjørn H. Samset med en mye bedre blogg i kollokvium.no.