En liten pause

Dette er bare en kort melding for å si at jeg tar en pause med denne bloggen. Grunne er at jeg ser jeg ikke klarer å holde en jevn nok produksjon av innlegg og svar på kommentarer til at den bør fortsette i dagens form.  Inntil jeg ser en mulighet for det kommer jeg ikke regelmessig til å oppdater bloggen. det kan hende jeg kommer med noen enkelt-innlegg.

Takk for nå, og god påske

Slått på oppløpet

Det er et standhaftig rykte at global oppvarmiong stoppet i 1998. Et rykte som bygger på at naturlige variasjoner i klimasystemet har gitt kurver som viser en relativt beskjeden oppvarming i den perioden. Figuren under er fra den utmerkede bloggen kollokvium.no.

Utviklingen av global temperatur i tre ulike datasett for perioden 1998 - 2007 2012. Kilde kollokvium.no.

For å gå inn i dette har jeg litt på og av de siste ukene jobbet med fremstillingen av utviklingen av global oppvarming i denne perioden relativt til tidligere perioder, men før jeg kom i mål med dette kommer Bjørn H. Samset med en mye bedre blogg i kollokvium.no.

Okklusjon

For et par uker siden mottok jeg en epost om boken Mark A York. Eposten, som var videresendt fra M. A. York, inneholdt følgende setning: "After years of trying to get a major publisher for my global warming thriller, Warm Front, my answer to State of Fear, I decided to put it onKindle." Denne setningen inneholdt flere punkter som pirret nysgjerrigheten min, så jeg kjøpte den og her er en kort anmeldelse:

Boken "Warm Front" av Mark A. York er noe så sjeldent som en thriller om global oppvarming. Boken er bare gitt ut på Kindle, d.v.s. kun elektronisk gjennom Amazon (i praksis det samme som eget forlag). Handlingen i boken er at vi følger biologen Jack Sheldon og journalisten Sam Emory, begge lokalisert i Alaska, sin kamp for å få ut god klimakunnskap til befolkningen samtidig som de prøver å hindre utviklingen av oljefelter i sårbare områder i Alaska (Noe som er svært politisk aktuelt). Dette gjør at de  kommer i søkelyset til sterke krefter som ønsker å utvinne oljen i Nord. dette kunne legge grunnlaget for en glitrende roman.

Hvorfor fikk ikke York gitt ut romanen via et større forlag? Var det sensur? Min konklusjon etter å ha lest boken er at jeg forstår forlagene svært godt. Jeg tror Mark A. York ganske enkelt vil for mye med boken. Han vil gi oss god klimakunnskap. Han vil beskrive kampen om å få vitenskap som grunnlag for politiske bestemmelser. Han vil skrive en god thriller der han også har med litt Romeo og Julie kjærlighet. Dette fører til at han har med noen, tildels veldig lange, passasjer om vitenskapen bak global oppvarming. Han har til og med tatt med grafer. Heltene utsettes for ekstreme actionscener og sistesekundsredninger i et etterhvert svært forutsigbart mønster. Den politiske kampen males bare med to farger: Nysnø-hvit og sorthull-svart. Menneskene blir litt pappfigurartige, York klarer ikke å gi et troverdig bilde av sjelelivet til disse menneskene.

Istedenfor en gnistrende het politisk thriller eller en iskald nervespisende spenningsbok gir York oss noe midt mellom, kanskje "Okklusjon" hadde vært et bedre navn?

Norge 2012

Kort oppsummering av Norge i 2012 viser at temperaturen var like over Normalen, og nedbøren var like over normalen. Sammenlikner vi med perioden 1981 - 2010 er nedbøren like over normalen og temperaturen like under normalen, noe som nok matcher det generelle inntrykket at det har vært er kaldt og vått år.

Nedbøren for Norge som helhet. Prikkene viser de årlige nedbørmengdene med 2012 markert i rødt. Den grønne heltrukne linjen er normalen og den kortere grønne stiplede linjen er gjennomsnittet av 1981 - 2010. Den blå linjen er et glidende 10 års middel, og den tynne blå stiplede linjen er trenden gjennom hele datasettet.

Temperaturen for Norge som helhet. Prikkene viser de årlige temperaturene med 2012 markert i rødt. Den grønne heltrukne linjen er normalen og den kortere grønne stiplede linjen er gjennomsnittet av 1981 - 2010. Den røde linjen er et glidende 10 års middel, og den tynne røde stiplede linjen er trenden gjennom hele datasettet.

Oppsummering 2012

Nå har vi passert 2012, og jeg må se tilbake på nok et år med lavere aktivitet enn planlagt: Jeg har for eksempel ingen innlegg i desember og november. I staten av 2012 kom jeg med noen varsler:

• Ingen markant nedgang i global temperatur:
  HadCru 4 endte med ca 0,45 C over normalen, noe som er varmere enn f.eks 2011
• Overraskelser i været:
  Her er det alltid noen ovverraskelser, selv om det ikke var like markant som endring i vannføringen året før, men den varme mars kan være en ovverraskelse.
• Mange naturskader:
  Nok en våt sommer ga mange naturskader, men den mest markante hendelsen var nok Frida som kom med mye vann til Buskerud.
• Dommedagen 21.12:
  Maken til ukritisk spredning av ikke vitenskaplig tøys enn media presenterte i forbindelse med denne dagen skal en lete lenge etter, men som jeg og andre sa kom den ikke.
• Spredning av forvirring i klimadebatten:
  Her er det bare å følge debatten tett så ser en at dette skjer. For meg er vel kanskje det værste eksempelet på denne typen spredning av forvirring/støy klimarealistenes utsending av en brosjyre med mange kjente feil til skolene.

Hvor høyt er havet?

Det dypeste punktet i havet er Challenger dypet i Mariane gropa på 10994 m. Spørsmålet i bloggtittelen her er ikke hvor dypt er havet, men det tilsynelatende meningsløse "Hvor høyt er havet?". En mer presis tittel hadde vært: "Hvor stor havnivåstigning vil Norge oppleve?", men  den er mye kjedeligere.

For å kunne si noe meningsfyllt om dette bør dynamikken som styrer det lokale havnivået studeres. Oppsummert er de følgende faktorene viktige for å si noe om dette:

• Endring i globalt havnivå (Issmelting, termisk ekspansjon)
• Lokal landheving
• Endringer i havstrømmer og været

I rapporten Klima i Norge 2100 kom det en del tall for forventet havnivåstigning frem mot slutten av århundret for Norske kommuner. I vår kom det en ny rapport, denne gangen fra Kartverket, som hadde betydelig lavere tall, og nå kom NERSC med en ny rapport med et annet sett tall. Under viser jeg i en graf hvordan de ulike rapportene forventer at endringen i havnivå blir.

Estimert endringer i havnivå i de ulike rapportene.

Det som er klarest her er at Klima 2100 trolig har undervurdert usikkerheten i systemet ettersom de andre har nesten dobbelt så lange søyler, bortsett fra det ser det ut som om det er svært vanskelig å gi et godt estimat for fremtidig havnivå i Norge. Et spørsmål her blir hvordan skal Norske kommuner forholde seg til dette? Her kan en vel bare sitere Clint Eastwood: "Do you feel lucky punk?"

Som man roper får man svar

Advarsel: Dette innlegget burde egentlig vært kallt: Oppfølging av "En del av historien del 3", og er ganske nerdete.

Humlum med flere innførte som kjent et prinsipp kallt Diff12, der de ser på korttidsvariasjoner i CO2 og temperatur. Jeg har gått gjennom det de har gjort i to tidligere bloggposter: "En del av historien del 1" og "En del av historien del 2". Nå har jeg lekt litt videre.

Først har jeg tatt utgangspunkt i metoden til Humlum med flere, men variert midlingstiden (I Humlum sitt paper brukes 12 måneder. jeg har også variert forsinkelsen i et større spenn pluss/minus 10 år. Figur 1 viser korrelasjonen for det som tilsvarer Diff12 i Humlum paperet, mens i figur 2 viser når jeg gjør den samme analysen for de direkte observasjonene. positiv forsinkelse betyr at det trolig skjer noe med temperaturen før CO2, mens negativ forsinkelse betyr at endringene er synlig i CO2 først. I figur 1 finner en igjen strukturen fra figuren i "En del av historien del 2" der det er en topp om en holder igjen temperaturen i underkant av et år, noe som Rasmus Benestad har forklart med El Niño. 

Figur 1: Korrelasjonskoeffisienter ved ulike kombinasjoner av forsinkelser  og midlingstider for endring i CO2 og Temperatur. Grønne linjer viser hele år i midling, mens rosa linjer viser hele år i forsinkelse. Negativ forsinkelse om endringer i CO2 kommer før endringer i Temperatur.

 I figur 2 ser en at det er en sammenheng der endringer i CO2 kommer før endringer i Temperatur. Korrelasjonskoeffisientene er ganske høye, men variasjonene er liten.

Figur 1: Korrelasjonskoeffisienter ved ulike kombinasjoner av forsinkelser  og midlingstider for endring i CO2 og Temperatur. Rosa linjer viser hele år i forsinkelse. Negativ forsinkelse om endringer i CO2 kommer før endringer i Temperatur.

Hva dette betyr er jeg usikker på, men det kan virke som om endringer i akkumulert CO2 kommer før endringer temperatur.