Om forholdet mellom vær og klima

En del av oss tilbrakte litt tid med å følge Jo Røsliens elegante forklaringer på avanserte statistiske problemer på Siffer. Et av mange klipp som festet seg hos en klimaforsker er Mannen og hunden. Nå har Teddy TV lagt ut klippet på Youtube:

Mer ekstremvær, mer ekstremt vær, eller variasjoner som alltid?

I disse dager er det naturlig nok mye snakk om ekstremvær. Det er naturlig nok mange spørsmål som stilles i denne sammenhengen: Skyldes skadene dårlig planlegging, dårlig arbeid eller ekstremt vær? Har været blitt mer ekstremt? Skal vi vente mer ekstremvær? Det første spørsmålet skal jeg ikke prøve å besvare her, men jeg skal knytte noen kommentarer til de to andre:

Har været blitt mer ekstremt?
Her er det et spørsmål om hva en ser som ekstremt, og hvilke elementer vi ser på. Når det gjelder vind er det så komplisert med inhomogeniteter i målingene at vi ikke kan gi et klart svar på om det har blitt mer ekstreme vinder. Nedbør derimot har vi noe bedre målinger og kan lettere gjøre beregninger på om det er sporbare endringer:

• Totale nedbørmenged over året og sesonger er sporet til å ha økninger. Under viser jeg grafen for årsnedbør i Norge:
• Når det gjelder døgnnedbør er det gjort analyser som viser at vi har observert en økning i døgnene med kraftig nedbør for store deler av landet. Mer om dette i denne rapporten fra met.no.
• Når det gjelder times eller minuttnedbør er dessverre dataseriene fortsatt såpass korte og inhomogene at endelige konklusjoner ikke kan trekkes, men det ser ut til å være en økning i intensiteten her også.

Utvikling av årsnedbør i Norge

Skal vi vente mer ekstremvær?

For å se på fremtiden kan vi bare benytte klimamodellene med alle svakheter og mangler disse har. Her er det et nesten samlet signal fra modellene at vi må forvente noe kraftigere vind, at nedbøren både på døgn-nivå og over lengre perioder øker. Når det gjelder nedbør av kortere varighet er det fortsatt for mye usikkerheter, men en kan anta at et varmere vær, med større døgnnedbør også vil ha større intensitet i bygene.Ut fra antydningene om kraftigere vind og kraftigere nedbør er vel konklusjonen at vi kan vente mer ekstremt vær i fremtiden, om været blir definert som ekstremvær er en annen sak.

Varsler for 2012

Å spå er vanskelig, spesielt om fremtiden heter det. Jeg vil allikevel prøve å komme med noen utsagn om hva jeg venter i løpet av 2012:

• Global temperatur kommer fortsatt ikke til å vise sterkt nedadgående tendenser. Faktisk kommer 2012 til å være blant de varme årene globalt.
• Været kommer til å overraske oss igjen. Vinteren og våren 2011 snakket mange om kraftkrisen, og hvordan det skulle bli å gå inn i en ny vinter med lite vann i magasinene, så kom våren og sommeren og fylte opp til gangs.
• Det kommer til å komme mange naturskader i Norge i 2012, men ikke så mange som i 2011. Noen av   disse kunne vært unngått om vi hadde bygd oss robuste og ikke sårbare. Et skred i starten av året er ikke et varsel om at 2012 blir et katastrofeår.
• Jeg kommer til å oppleve min neste bursdag selv om Maya kalenderen stopper 21.desember 2012, og en del tror dette er et varsel om verdens ende.
• Det kommer fortsatt til å være grupper som sprer forvirring inn i klimadebatten og later som om det ikke er en vitenskaplig konsensus at menneskeheten påvirker klimaet, blant annet kommer Hartland Institute med sin NIPCC rapport

Om klimaendringer og global oppvarming

Det kan synes som om det er en forvirring når det gjelder begrepene klimaendringer og global oppvarming. Forvirringen i enkelte kretser er så dyp at enkelte beskylder andre for manipulasjon o.l. når disse begrepene benyttes. Så dette lille innlegget er et lite forsøk på å oppklare, men er nok mest egnet til å forvirre:

Først la oss definere begrepene så enkelt som mulig:

• Klimaendringer: Endringer i været over tid.
• Global oppvarming: At temperaturen på jorden, som helhet, stiger.

Se det var ganske enkelt, og har du dette klart for deg er du ganske godt rustet til å se når det rotes. La oss se litt nærmere på begrepene:

Klimaendringer

Som sagt over et dette endringer i været over tid. Dvs at variasjonene fra dag til dag, og år til år ikke blir viktige i annet enn at disse variasjonene er med på å drive endringene over tid. Et mer nærliggende eksempel er forskjellen på adventstiden i Norge i 2010 og 2011. 2010 var svært kald, men 2011 var en varm periode. Denne variasjonen er ikke det vi kan kalle for klimaendringer, kun variasjoner i været. En visualisering finner du her: http://eklima.met.no/metno/trend/TAMA_G0_23_1000_NO.jpg En viktig detalj er at i begrepet klimaendringer ligger det ikke noen geografisk informasjon, kun en tidsinformasjon.

Global oppvarming

Global oppvarming kan på mange vis sies å være et spesialtilfelle av klimaendringer. I begrepet global oppvarming ligger det eksplisitt to krav: Temperaturen stiger, og dette er globalt. Dvs at enkelte lokale målinger som ikke viser oppvarming har lite til ingen effekt om temperaturobservasjonene på jorden som helhet viser oppvarming. For å si det enkelt: Er det kaldt på trappa, og varmt i resten av verden er nok verden som helhet varm.

Jeg regner med at alle de som forvirrer seg inn til denne bloggen har begrepene godt definert, og fannt denne bloggen i beste fall er unødvendig.

Forøvrig: Godt nytt år

Balanse, hvilken balanse?

For en tid tilbake ble jeg oppringt av Aftenposten. De hadde sett et intervju i VG der jeg hadde en uttalelse om at sesongvarslet opplagt ikke var godt nok ettersom det hadde bommet grovt på de to siste vintrene. Intervjuet flyttet seg raskt fra sesongvarsler til et klimaintervju, noe som i seg selv ikke er overraskende. Det ble etterhvert klart for meg at journalisten hadde hatt en lengre samtale med personer som fornekter menneskelige klimaendringer, blant andre Ole Humlum. I og for seg er dette bra da en god reportasje bør dekke et fagfelt så godt som mulig. Problemet i denne saken er at journalisten bygde saken på Humlum med flere sine premisser, når jeg konfronterte henne med dette fikk jeg som svar: "Jeg fokuserer ikke "mye på resultatene til Humlum med flere", som du formulerer det. Jeg skal lage en forsøksvis mest mulig balansert sak til våre innsiktssider, og bruker da selvsagt flere kilder."

Hvorfor siterer jeg dette? En annen krok å henge denne saken på er en ny artikkel av forskning.no av Stig Nøra: "-Balansert journalistikk svekker klimakampen". Hovedpoenget til Nøra er at journalister som ikke tar side i klimaformiddlingen, og lager saker der en minoritet av forskerne får like stor plass som flertallet av forskerne, tar side med minoritetsgruppen av forskere. Går vi tilbake til artikkelen der jeg ble intervjuet ble forskere som Humlum med flere viet større plass enn sentrale klimaforskere, mao ble ytterkanten av forskningsfeltet presentert mer omfattende enn kjernen i forskningen. Dette er heller ikke feil, men når journalisten presenterer dette som en balansert dekning, og ikke en dekning av en fløy av forskningen blir det feil. Eller for å sette tall på det: Å gi 3% av forskerne mer enn 50 % av plassen er ikke balansert dekning, men på grensen til feilinformasjon.

Antarktis, liten oversikt

I en del miljøer har uttalelser fra Heinrich Miller om at Antarktis har en avkjøling vandret sin seiersgang. Hva målingene fra Antarktis egentlig viser er listet ut i tabellen under. Oppsummert er det ikke en signifikant trend på de fleste målesatsjonene (De med ikke signifikant er skrevet i kursiv). Det er ingen stasjoner med signifikant avkjøling. Den tyske stasjonen Neumayer har en insignifikant avkjøling. Den kraftigste oppvarmingen er målt på britiske Rothera station, her er trenden signifikant med 0,0654 Celsius per år. Gjennomgående ser en at det er stasjonene langs kysten som har signifikante trender, mens innlandet som Amundsen-Scott basen på polpunktet ikke har registrert signifikante endringer.

Sted/Base	Årsmiddel (Celsius)	Trend (Celsius/År)
Amundsen-Scott	-49,4	+0,0003 ± 0,0121
Bellinghausen	-2,3	+0,0259 ± 0,0172
Casey	-9,2	+0,0121 ± 0,0185
Davis	-10,1	+0,0097 ± 0,0156
Dumont d'Urville	−10,8	−0.0018 ± 0.0136
Esperanza	−5,2	+0.0307 ± 0.0134
Faraday/Vernadsky	−3,7	+0.0550 ± 0.0276
Halley	-18,7	−0.0105 ± 0.0218
Marambio	-8,4	+0.0505 ± 0.0281
Mawson	-11,2	−0.0032 ± 0.0105
Mirny	-11,2	+0.0086 ± 0.0135
Neumayer	-16,0	−0.0073 ± 0.0230
Novolazarevskaya	-10,3	+0.0155 ± 0.0119
Orcadas	-4,0	+0.0205 ± 0.0072
Rothera	-4,4	+0.0654 ± 0.0587
Scott basen	-19,9	+0.0163 ± 0.0206
Syowa	-10,5	+0.0057 ± 0.0165
Vostok	-55,2	+0.0135 ± 0.0165

Hvor er middeladeren?

Stort sett har jeg holdt meg til klimautviklingen i de siste dekadene i denne bloggen, her vil jeg se på et litt lengre lerret. Christiansen og Ljungquist (CL) har akkurat utgitt artikkelen "Reconstruction of the Extratropical NH Mean Temperature over the Last Millennium with a Method that Preserves Low-Frequency Variability". Ikke la deg skremme av den lange og tunge tittelen. Dette er nok en vitenskaplig artikkel som tar for seg temperaturutviklingen på den nordlige halvkule for de siste 1000 år. I og for seg ikke noe eksepsjonelt, og det er ikke konklusjonen heller: Vi er nå i den varmeste perioden de siste 1000 år.

Hvorfor trekker jeg den frem ettersom den ikke er oppsiktsvekkende? Det er et godt spørsmål, kanskje mest for å vise litt av det som rører seg i den vitenskaplige diskusjonen. Det CL har gjort er å benytte en litt annen statistisk metode enn de andre, en metode som legger mer vekt på variasjonene over lang til. For de som husker diskusjonen rundt Hockey-kølla til Mann med flere, så var det akkurat her Mann ble kritisert. CL sammenlikner naturlig nok sine resultater med blant andre Mann sine resultater, og viser en signifikant kaldere lille istid. Bortsett fra forskjellen i den lille istid er resultatene relativt samstemte, og bygger på ingen måte opp under myten om en varm middelalder.