Jeg har holdt en del foredrag om klima og klimaendringer. I disse har jeg brukt projeksjoner for fremtiden, slik som disse for Trondheim. Den gjenomgående trenden er at det blir varmere, og mest om vinteren. Et annet element jeg har lagt vekt på er usikkerheten: Selv om de globale projeksjonene, med sine feil og mangler, gir et brukbart signal er det usikkert om de lokale effektene blir det samme.
Jeg har ofte blitt spurt om golfstrømmen stopper, og alltid sagt at det er liten sjanse for det. Jeg har sjeldent blitt spurt om klimaendringene kan medføre endret atmosfærisk sirkulasjonsmønster over Norge, kanskje det skyldes at normale mennesker ikke forstår betydningen av det?. Vanlig vær i Norge består i lavtrykk som kommer fra Island og treffer vestlandt (som Tuva). I aktive perioder kan disse komme omtrent som perler på en snor inn mot kysten av Norge. Disse aktive periodene kan indikeres ved en høy NAO-indeks. Unntaksvis legger det seg stabile langvarige høytrykk over Norge. Disse høuytrykkene pumper inn luftmasser fra Nord og Øst (Les Sibir og Arktis), og har klarvær. Det gir oss flotte dager med klarvær, men også kalde perioder.
Hvordan henger denne typen naturlige variasjoner sammen klimaendringene? Alle klimamodeller gir endringer i sirkulasjonen i et fremtidig klima. Noen av disse har alltid vist at en kan få lavere NAO indeks (Mer høytrykk og mindre lavtrykk i Norge). Disse modellene har alltid representert et klart mindretall. Spørsmålet en kan stille nå etter en kald vinter, og en kald høst, med vedvarende lav NAO er om disse viser et bilde på fremtiden? Isåfall går vi mot et kaldt Norge i en varm verden.
tirsdag 21. desember 2010
onsdag 1. desember 2010
Manglende kunnskap = feil Slutning?
Dunning–Kruger effekten er ukjent for de fleste. Dette er et fenomen inne det som heter kognitiv bias, og går enkelt ut på at folk med lite kunnskap om et fagfelt overvurderer kunnskapen sin. I tillegg til å overvurdere kunnskapen sin har en ikke nok kunnskap til å forstå feilen sin.
Hvor mye feil tar vi? Det finnes forsøk innen ulike fagfelt som viser at personer stort sett vurdere sin kunnskap innen et fagfelt som nesten like sterkt uansett hvor mye en egentlig kan. For eksempel viser tester der studenter er bedt om å vurdere sin prestasjon på eksamen (ute å vite de egentlige resultatene) at de svakeste sterkt overvurderer hvor gode de er, mens de sterkeste faktisk undervurderer sitt nivå.
Hvorfor tar jeg dette opp i en blogg om klima? I debatten rundt klima og klimaendringer kommer det ofte utsagn som er direkte feil, for eksempel "Temperaturen har fallt siden 1995". Det viser seg ofte at disse argumentene fremføres med største selvfølge av folk med svak faglig kunnskap. Disse kan oppleves respektløse av oss som jobber med faget, men kanskje de bare har falt for Dunning–Kruger effekten. Jeg håper at jeg ikke er blant de som overvurderer meg selv vært, men det kan jeg som sagt ikke vite.
Det er kanskje fint å avslutte dette innlegget med et sitat fra filosofien: Å vite at man intet vet er dog den største kunnskap.
Hvor mye feil tar vi? Det finnes forsøk innen ulike fagfelt som viser at personer stort sett vurdere sin kunnskap innen et fagfelt som nesten like sterkt uansett hvor mye en egentlig kan. For eksempel viser tester der studenter er bedt om å vurdere sin prestasjon på eksamen (ute å vite de egentlige resultatene) at de svakeste sterkt overvurderer hvor gode de er, mens de sterkeste faktisk undervurderer sitt nivå.
Hvorfor tar jeg dette opp i en blogg om klima? I debatten rundt klima og klimaendringer kommer det ofte utsagn som er direkte feil, for eksempel "Temperaturen har fallt siden 1995". Det viser seg ofte at disse argumentene fremføres med største selvfølge av folk med svak faglig kunnskap. Disse kan oppleves respektløse av oss som jobber med faget, men kanskje de bare har falt for Dunning–Kruger effekten. Jeg håper at jeg ikke er blant de som overvurderer meg selv vært, men det kan jeg som sagt ikke vite.
Det er kanskje fint å avslutte dette innlegget med et sitat fra filosofien: Å vite at man intet vet er dog den største kunnskap.
tirsdag 23. november 2010
Kaldere siden år 2000
I en del nettdebatter kommer det frem påstander om at temperaturen har fallt siden år 2000. Stemmer dette?
Globalt har vi flere datasett, og her har jeg brukt 4 av dem:
Som en ser har temperaturen steget i alle de tre analyserte periodene. Den kombinasjonen av serie og tidsperiode som viser minst økning i temperatur er Had-CRU for de siste tiåret. Her må en ta med at Arktis har hatt de største økningene, og at den serien har svært dårlig dekning i Arktis.
Globalt har vi flere datasett, og her har jeg brukt 4 av dem:
I den videre analysen er en lineær modell for temperaturutviklingen måned for måned tilpasset datasettene for perioden januar 2000 - oktober 2010. Resultatene presenteres i grader Celsius per dekade. I tillegg er tilsvarende undersøkelser gjort for periodene 1990 - 2010, og 1980 - 2010
| Datasett | 2000 - 2010 | 1990 - 2010 | 1980 - 2010 |
|---|---|---|---|
| Had-CRU | 0,06 | 0,16 | 0,16 |
| NCEP | 0,09 | 0,17 | 0,17 |
| GISS | 0,15 | 0,19 | 0,17 |
| MSU | 0,10 | 0,17 | 0,13 |
Som en ser har temperaturen steget i alle de tre analyserte periodene. Den kombinasjonen av serie og tidsperiode som viser minst økning i temperatur er Had-CRU for de siste tiåret. Her må en ta med at Arktis har hatt de største økningene, og at den serien har svært dårlig dekning i Arktis.
mandag 15. november 2010
NOU-Klimatilpassing
Da har utvalget i NOU-Klimatipassing levert sin rapport Ikke overraskende konkluderer de med 2,3 - 4,6 grader oppvarming, noe som vil føre til klare behov for tilpassing. Utvalget har også kommet med en rekke råd om tiltak, som stort sette konkluderer med at kunnskap om klima og kompetanse til å benytte denne kunnskapen må gjennomsyre all aktivitet.
fredag 12. november 2010
Vitenskapen taper?
For tiden ser det ut til at vitenskapen taper kampen om klima. I samfunnet er dessverre en stor gruppe som ser seg svært tjent med å spre forvirring. En gruppe som representerer forvirringskaperne, og gjengir det utenlandske grupperinger inne samme felt skaper, kaller seg "Klimarealistene". Å gjentatte ganger påpeke at disse grupperingene later som de bringer den vitenskaplige debatten fremover, men stort sett trekker frem gammel støy til forvirring. Det mer interessante er å se på hvorfor de lykkes farlig godt.
Det første som faller meg inn er at mye argumentasjon fra fornektere trekker frem later som om det er tro og ikke vitenskap det hele baserer seg på. Dette svøpes inn i overskrifter som "A bad news week for AGW proponents" Her later Watt som det hele står mellom to likeverdige grupper.
Det andre er fenomenet "Cognitiv disonans". En holdning består av tre deler: Følelse, handling, og kunnskap. Når det er sprik mellom disse oppstår "Cognitiv disonans". Innen klima er det for eksempel det at en har følelsen av at klimaendringer er skremmende, en vet at utslipp av CO2 forsterker klimaendringene, men klarer ikke å legge om livsstil til et lavutslippsliv. Her vil mange oppleve at handlingen, ikke hensyn til klima, medfører en endring i holdning. Eksempler på slike endringer et at en tar til seg kunnskap og forståelse som viser at utslippene av CO2 ikke gjør noe med klima. Denne overgangen i forståelse går gjennom ulike prosesser som psykologer har godt definert.
Hva kan vi gjøre med det? Jeg vet ikke.
Det første som faller meg inn er at mye argumentasjon fra fornektere trekker frem later som om det er tro og ikke vitenskap det hele baserer seg på. Dette svøpes inn i overskrifter som "A bad news week for AGW proponents" Her later Watt som det hele står mellom to likeverdige grupper.
Det andre er fenomenet "Cognitiv disonans". En holdning består av tre deler: Følelse, handling, og kunnskap. Når det er sprik mellom disse oppstår "Cognitiv disonans". Innen klima er det for eksempel det at en har følelsen av at klimaendringer er skremmende, en vet at utslipp av CO2 forsterker klimaendringene, men klarer ikke å legge om livsstil til et lavutslippsliv. Her vil mange oppleve at handlingen, ikke hensyn til klima, medfører en endring i holdning. Eksempler på slike endringer et at en tar til seg kunnskap og forståelse som viser at utslippene av CO2 ikke gjør noe med klima. Denne overgangen i forståelse går gjennom ulike prosesser som psykologer har godt definert.
Hva kan vi gjøre med det? Jeg vet ikke.
torsdag 30. september 2010
Usikkerheten borte?
Royal Society i Storbritannia har gått gjennom klimaforskningen og gitt et lettlest 19 siders sammendrag der de skreller vekk myter og usikkerheter.
De konkluderer med et klart svar at det er stor sjanse at menneskelige bidrag har påvirket klimaet, den eksakte formuleringen er: "There is strong evidence that changes in greenhouse gas concentrations due to human activity are the dominant cause of the global warming that has taken place over the last half century." (punkt 65)
I konklusjonen trekker de også frem: "It is not possible to determine exactly how much the Earth will warm or exactly how the climate will change in the future, but careful estimates of potential changes and associated uncertainties have been made."
Punkt 69 sterter med: "Like many important decisions, policy choices about climate change have to be made in
the absence of perfect knowledge". Og fortsetter med å si at effektene er så seriøse at handling må til.
Utdragene over sier egentlig det meste: Vi har klimaendringer, disse er menneskedrevet. Vi vil aldri få perfekt kunnskap om fremtiden, men det må ikke forhindre handling.
De konkluderer med et klart svar at det er stor sjanse at menneskelige bidrag har påvirket klimaet, den eksakte formuleringen er: "There is strong evidence that changes in greenhouse gas concentrations due to human activity are the dominant cause of the global warming that has taken place over the last half century." (punkt 65)
I konklusjonen trekker de også frem: "It is not possible to determine exactly how much the Earth will warm or exactly how the climate will change in the future, but careful estimates of potential changes and associated uncertainties have been made."
Punkt 69 sterter med: "Like many important decisions, policy choices about climate change have to be made in
the absence of perfect knowledge". Og fortsetter med å si at effektene er så seriøse at handling må til.
Utdragene over sier egentlig det meste: Vi har klimaendringer, disse er menneskedrevet. Vi vil aldri få perfekt kunnskap om fremtiden, men det må ikke forhindre handling.
fredag 17. september 2010
Smeltingen har stoppet
Da har smeltingen av isen i Nord stoppet for i år. Den la seg pent inn mellom 2009 og 2008, men klart over 2007.
Minimummet i 2007 skyldtes værforhold som først fragmenterte isen, så presset den sammen mot Grønland og Canada, dette har ikke gjentatt seg de påfølgende årene. Alle årene etter 2007 + 200 ligger godt utenom den vanlige årsvariasjonen i ismengde.
Minimummet i 2007 skyldtes værforhold som først fragmenterte isen, så presset den sammen mot Grønland og Canada, dette har ikke gjentatt seg de påfølgende årene. Alle årene etter 2007 + 200 ligger godt utenom den vanlige årsvariasjonen i ismengde.
Abonner på:
Innlegg (Atom)