Godt varmt nytt år

I julen søker vi alle varme, og Oslo har vi fått det; en varm jul. Faktisk viser målingene på Blindern at vi akkurat gjennomført den varmeste julen siden målingene startet i 1937. Nå er det kanskje to ulike former for varme det er snakk om, og hvilken varme en opplevde i jula vil nok være individuelt, men det som er sikkert er at i måleserien fra Oslo-Blindern har feiret juleuken (her definert som 24.12 – 31.12) med et gjennomsnitt på 4,2 °C i 2013. Om gjennomsnittet av juleuken for 10 og 10 år legges til grunn er den siste dekaden den varmeste, selv med de kalde juleukene i 2009 og 2010.

Drømmen om en hvit jul ble nettopp det på Østlandet i 2013, en drøm. I Oslo kunne vi se langt etter snøen, faktisk er det bare 2006, 1974 og 1957 (senorge.no) vi måtte se like langt etter snø på julaften.  Sjansen for å ha snø på julaften i Oslo har også gått ned fra 8 av 10 julaftener på 1980 tallet til 5 av 10 nå. En annen måte å studere denne utviklingen er å se hvor mange dager med snø vi har i oktober, november og desember. På 1980 tallet var det typisk 35 - 40 dager med snø før nyttårsaften på Blindern, det siste tiåret hadde rundt 20 dager med snø før jul på Blindern. De store årlige, og naturlige, variasjonene gir utslag som at det f.eks. i 2013 var 8 dager med registrert snø på Blindern, og 32 dager i 2012. Og kanskje er det litt skremmende at det som ble opplevd som en tidlig start på vinteren i 2012 matcher en vanlig start på vinteren rundt 1980?

Med fare for å få motbør av alle Norges barn kan jeg vel si at det vel egentlig ikke viktig med snø i juleuken (selv om det er fantastisk når vi har det), men disse merkedagene gir anledning til å se på endringene vi finner i naturen. Her ser vi at vinteren i Norge, enten vi måler den ved hjelp av temperatur eller ved hjelp av dager med snø har gått markant tilbake. Dette er klimaendringer vi må forholde oss til enten vi vil det eller ei.

Med dette vil jeg ønske alle et godt nytt år med godt og tjenlig vær.

Denne er tidlige publisert i Aftenposten Viten, og diskusjonen skjedde der: www.aftenposten.no/viten/Godt-varmt-nyttar-7422901.html

Is og flott verktøy

Da har årets issmelting i Arktis kulminert, og heldigvis ble det ikke rekord. I følge NSIDC.org er det nesten 2 millioner kvadratkilometer mer isdekke i Arktis i år enn i fjor (til sammenligning er middelhavet omtrent 2,5 millioner kvadratkilometer.

Sammenligning av årets og fjorårets isdekk

Faktisk er årets største isdekke på størrelse med 2009, og det 6. minste arealet som er målt.

Isdekke fra 2007 til i dag

Grafikken over er lagd i NSIDC sitt online verktøy som gir en god anledning til å plotte ulike år mot hverandre, og for eksempel året i år sammenliknet med normalperioden 1981 - 2010:

2013 sammenliknet normalperioden 1981 - 2010. Grått felt er to standardavvik fra middelverdien.

Grafikken over er ikke akkurat 100% så jeg anbefaler en tur på verktøyet til NSIDC.

Svalbard og Oslo

Homogenisering av stasjoner er vanskelig. Jeg har skrevet litt om dette før i "Flyttet, delt, skjøtet, homogenisert". Nå har de som jobber med dette på mer seriøst plan en min lille test av høydekorrigering homogenisert Oslo-Blindern og Svalbard lufthavn på nytt. Under er en graf over årlige avvik fra normalen for disse to nye seriene, som ligger i sin helhet ute på eKlima.

Årlig temperaturavvik fra normalen

Engenes feilaktige klimapåstander

For en tid tilbake hadde jeg følgende innlegg i Utdanningsnytt (legger det her så jeg har det samlet med det mer eller mindre vettuge jeg har skrvet de siste årene):

Engenes feilaktige klimapåstander 

Per Engene har i Utdanning 6, 22. mars 2013 et lengre innlegg om klima, som dessverre gir et fullstendig feilaktig bilde av jordens klima.

Aase: Peer du lyver!
Peer Gynt: Nei, jeg gjør ej!
Aase: Naa, saa band paa, det er sandt!
Peer Gynt: Hvorfor bande?
http://no.wikisource.org/wiki/Peer_Gynt/F%C3%B8rste_akt

Sjeldent har det vært så fristende å sitere Ibsen i klimadebatten som nå. Per Engene har i Utdanning 6, 22. mars 2013 et lengre innlegg om klima, som dessverre gir et fullstendig feilaktig bilde av jordens klima. Nå anklager jeg ikke Engene for å lyve; for å lyve, innebærer så vidt jeg vet, en bevist handling om å komme med usannheter. Det er ingenting i Engene sitt innlegg som tilsier at han lyver, bare at han har en veldig skjev oppfatning av klima og klimaforskning. Det blir en for stor jobb å tilbakevise alle påstandene til Engene i et innlegg, så jeg vil trekke fram et par eksempler:

Engene påstår følgende i første avsnitt: "På to år fra 1989 steig "global" temperatur med 2 grader". Nå er det slik at f.eks. NASA sin globale temperaturserie GISS viser at temperaturen i 1990 var 0,15 C høyere enn i 1989. Den var omtrent uendret fra 1990 – 1991, og sank igjen med 0,2 C fra 1991–1992. Ser en det i litt større sammenheng, er det klart at spranget fra 1989–1990 er et av de større, men ikke det største. I klimaspørsmål er det viktig å finne brudd i dataserier, som Engene her prøver. Men en må forholde seg seriøst til fakta.

I neste del påstår Engene "at temperaturen i Oslo er 7–8 grader høgare enn utanfør byen". Dette bør være lett å sjekke, for eksempel kan vi se på årsnormalen for lufttemperaturen på Blindern og noen omliggende steder: Normalen i Oslo er 5,7 grader Celsius, mens f.eks. Asker (som ligger helt i skogkanten) er 5,2 Celsius, Gardermoen 3,8 Celsius, Færder fyr 7,4 Celsius, og Ås 5,3 Celsius. Denne temperaturforskjellen kan i stor grad forklares ut fra høydeforskjellen til stasjonene og at Færder fyr ligger ute i havet. Engene sin påstand om den enorme oppvarmingen i Oslo bygger på en kjøretur av Ole Humlum. På den kjøreturen gjennomfører Humlum en utmerket målefart, der han måler temperaturen langs kjøreruten. Denne målefarten viser at det er betydelig varmere nær Blindern enn på Skedsmo og i Sørkedalen i den aktuelle tidsperioden. Humlum påstår så at han har oppdaget, og dokumentert, urban oppvarming. Det han egentlig har funnet er en inversjon, som er sterk over Skedsmo/Olavsgård og Sørkedalen og mye svakere over Oslo. Grunnen til denne forskjellen er forårsaket av landskapet, der kulden over Blindern/Oslo drenerer ut i Oslofjorden mens kulden samles i Sørkedalen og området mellom Skedsmo og Olavsgård. Dette har ingenting med menneskelig oppvarming å gjøre.

Per Engene ønsker å bli tatt som en seriøs debattant i klimadebatten, i så fall må han slutte å fare med denne typen feilaktige påstander.

En liten pause

Dette er bare en kort melding for å si at jeg tar en pause med denne bloggen. Grunne er at jeg ser jeg ikke klarer å holde en jevn nok produksjon av innlegg og svar på kommentarer til at den bør fortsette i dagens form.  Inntil jeg ser en mulighet for det kommer jeg ikke regelmessig til å oppdater bloggen. det kan hende jeg kommer med noen enkelt-innlegg.

Takk for nå, og god påske

Slått på oppløpet

Det er et standhaftig rykte at global oppvarmiong stoppet i 1998. Et rykte som bygger på at naturlige variasjoner i klimasystemet har gitt kurver som viser en relativt beskjeden oppvarming i den perioden. Figuren under er fra den utmerkede bloggen kollokvium.no.

Utviklingen av global temperatur i tre ulike datasett for perioden 1998 - 2007 2012. Kilde kollokvium.no.

For å gå inn i dette har jeg litt på og av de siste ukene jobbet med fremstillingen av utviklingen av global oppvarming i denne perioden relativt til tidligere perioder, men før jeg kom i mål med dette kommer Bjørn H. Samset med en mye bedre blogg i kollokvium.no.

Okklusjon

For et par uker siden mottok jeg en epost om boken Mark A York. Eposten, som var videresendt fra M. A. York, inneholdt følgende setning: "After years of trying to get a major publisher for my global warming thriller, Warm Front, my answer to State of Fear, I decided to put it onKindle." Denne setningen inneholdt flere punkter som pirret nysgjerrigheten min, så jeg kjøpte den og her er en kort anmeldelse:

Boken "Warm Front" av Mark A. York er noe så sjeldent som en thriller om global oppvarming. Boken er bare gitt ut på Kindle, d.v.s. kun elektronisk gjennom Amazon (i praksis det samme som eget forlag). Handlingen i boken er at vi følger biologen Jack Sheldon og journalisten Sam Emory, begge lokalisert i Alaska, sin kamp for å få ut god klimakunnskap til befolkningen samtidig som de prøver å hindre utviklingen av oljefelter i sårbare områder i Alaska (Noe som er svært politisk aktuelt). Dette gjør at de  kommer i søkelyset til sterke krefter som ønsker å utvinne oljen i Nord. dette kunne legge grunnlaget for en glitrende roman.

Hvorfor fikk ikke York gitt ut romanen via et større forlag? Var det sensur? Min konklusjon etter å ha lest boken er at jeg forstår forlagene svært godt. Jeg tror Mark A. York ganske enkelt vil for mye med boken. Han vil gi oss god klimakunnskap. Han vil beskrive kampen om å få vitenskap som grunnlag for politiske bestemmelser. Han vil skrive en god thriller der han også har med litt Romeo og Julie kjærlighet. Dette fører til at han har med noen, tildels veldig lange, passasjer om vitenskapen bak global oppvarming. Han har til og med tatt med grafer. Heltene utsettes for ekstreme actionscener og sistesekundsredninger i et etterhvert svært forutsigbart mønster. Den politiske kampen males bare med to farger: Nysnø-hvit og sorthull-svart. Menneskene blir litt pappfigurartige, York klarer ikke å gi et troverdig bilde av sjelelivet til disse menneskene.

Istedenfor en gnistrende het politisk thriller eller en iskald nervespisende spenningsbok gir York oss noe midt mellom, kanskje "Okklusjon" hadde vært et bedre navn?