Godt varmt nytt år

I julen søker vi alle varme, og Oslo har vi fått det; en varm jul. Faktisk viser målingene på Blindern at vi akkurat gjennomført den varmeste julen siden målingene startet i 1937. Nå er det kanskje to ulike former for varme det er snakk om, og hvilken varme en opplevde i jula vil nok være individuelt, men det som er sikkert er at i måleserien fra Oslo-Blindern har feiret juleuken (her definert som 24.12 – 31.12) med et gjennomsnitt på 4,2 °C i 2013. Om gjennomsnittet av juleuken for 10 og 10 år legges til grunn er den siste dekaden den varmeste, selv med de kalde juleukene i 2009 og 2010.

Drømmen om en hvit jul ble nettopp det på Østlandet i 2013, en drøm. I Oslo kunne vi se langt etter snøen, faktisk er det bare 2006, 1974 og 1957 (senorge.no) vi måtte se like langt etter snø på julaften.  Sjansen for å ha snø på julaften i Oslo har også gått ned fra 8 av 10 julaftener på 1980 tallet til 5 av 10 nå. En annen måte å studere denne utviklingen er å se hvor mange dager med snø vi har i oktober, november og desember. På 1980 tallet var det typisk 35 - 40 dager med snø før nyttårsaften på Blindern, det siste tiåret hadde rundt 20 dager med snø før jul på Blindern. De store årlige, og naturlige, variasjonene gir utslag som at det f.eks. i 2013 var 8 dager med registrert snø på Blindern, og 32 dager i 2012. Og kanskje er det litt skremmende at det som ble opplevd som en tidlig start på vinteren i 2012 matcher en vanlig start på vinteren rundt 1980?

Med fare for å få motbør av alle Norges barn kan jeg vel si at det vel egentlig ikke viktig med snø i juleuken (selv om det er fantastisk når vi har det), men disse merkedagene gir anledning til å se på endringene vi finner i naturen. Her ser vi at vinteren i Norge, enten vi måler den ved hjelp av temperatur eller ved hjelp av dager med snø har gått markant tilbake. Dette er klimaendringer vi må forholde oss til enten vi vil det eller ei.

Med dette vil jeg ønske alle et godt nytt år med godt og tjenlig vær.

Denne er tidlige publisert i Aftenposten Viten, og diskusjonen skjedde der: www.aftenposten.no/viten/Godt-varmt-nyttar-7422901.html

Is og flott verktøy

Da har årets issmelting i Arktis kulminert, og heldigvis ble det ikke rekord. I følge NSIDC.org er det nesten 2 millioner kvadratkilometer mer isdekke i Arktis i år enn i fjor (til sammenligning er middelhavet omtrent 2,5 millioner kvadratkilometer.

Sammenligning av årets og fjorårets isdekk

Faktisk er årets største isdekke på størrelse med 2009, og det 6. minste arealet som er målt.

Isdekke fra 2007 til i dag

Grafikken over er lagd i NSIDC sitt online verktøy som gir en god anledning til å plotte ulike år mot hverandre, og for eksempel året i år sammenliknet med normalperioden 1981 - 2010:

2013 sammenliknet normalperioden 1981 - 2010. Grått felt er to standardavvik fra middelverdien.

Grafikken over er ikke akkurat 100% så jeg anbefaler en tur på verktøyet til NSIDC.

Svalbard og Oslo

Homogenisering av stasjoner er vanskelig. Jeg har skrevet litt om dette før i "Flyttet, delt, skjøtet, homogenisert". Nå har de som jobber med dette på mer seriøst plan en min lille test av høydekorrigering homogenisert Oslo-Blindern og Svalbard lufthavn på nytt. Under er en graf over årlige avvik fra normalen for disse to nye seriene, som ligger i sin helhet ute på eKlima.

Årlig temperaturavvik fra normalen

Engenes feilaktige klimapåstander

For en tid tilbake hadde jeg følgende innlegg i Utdanningsnytt (legger det her så jeg har det samlet med det mer eller mindre vettuge jeg har skrvet de siste årene):

Engenes feilaktige klimapåstander 

Per Engene har i Utdanning 6, 22. mars 2013 et lengre innlegg om klima, som dessverre gir et fullstendig feilaktig bilde av jordens klima.

Aase: Peer du lyver!
Peer Gynt: Nei, jeg gjør ej!
Aase: Naa, saa band paa, det er sandt!
Peer Gynt: Hvorfor bande?
http://no.wikisource.org/wiki/Peer_Gynt/F%C3%B8rste_akt

Sjeldent har det vært så fristende å sitere Ibsen i klimadebatten som nå. Per Engene har i Utdanning 6, 22. mars 2013 et lengre innlegg om klima, som dessverre gir et fullstendig feilaktig bilde av jordens klima. Nå anklager jeg ikke Engene for å lyve; for å lyve, innebærer så vidt jeg vet, en bevist handling om å komme med usannheter. Det er ingenting i Engene sitt innlegg som tilsier at han lyver, bare at han har en veldig skjev oppfatning av klima og klimaforskning. Det blir en for stor jobb å tilbakevise alle påstandene til Engene i et innlegg, så jeg vil trekke fram et par eksempler:

Engene påstår følgende i første avsnitt: "På to år fra 1989 steig "global" temperatur med 2 grader". Nå er det slik at f.eks. NASA sin globale temperaturserie GISS viser at temperaturen i 1990 var 0,15 C høyere enn i 1989. Den var omtrent uendret fra 1990 – 1991, og sank igjen med 0,2 C fra 1991–1992. Ser en det i litt større sammenheng, er det klart at spranget fra 1989–1990 er et av de større, men ikke det største. I klimaspørsmål er det viktig å finne brudd i dataserier, som Engene her prøver. Men en må forholde seg seriøst til fakta.

I neste del påstår Engene "at temperaturen i Oslo er 7–8 grader høgare enn utanfør byen". Dette bør være lett å sjekke, for eksempel kan vi se på årsnormalen for lufttemperaturen på Blindern og noen omliggende steder: Normalen i Oslo er 5,7 grader Celsius, mens f.eks. Asker (som ligger helt i skogkanten) er 5,2 Celsius, Gardermoen 3,8 Celsius, Færder fyr 7,4 Celsius, og Ås 5,3 Celsius. Denne temperaturforskjellen kan i stor grad forklares ut fra høydeforskjellen til stasjonene og at Færder fyr ligger ute i havet. Engene sin påstand om den enorme oppvarmingen i Oslo bygger på en kjøretur av Ole Humlum. På den kjøreturen gjennomfører Humlum en utmerket målefart, der han måler temperaturen langs kjøreruten. Denne målefarten viser at det er betydelig varmere nær Blindern enn på Skedsmo og i Sørkedalen i den aktuelle tidsperioden. Humlum påstår så at han har oppdaget, og dokumentert, urban oppvarming. Det han egentlig har funnet er en inversjon, som er sterk over Skedsmo/Olavsgård og Sørkedalen og mye svakere over Oslo. Grunnen til denne forskjellen er forårsaket av landskapet, der kulden over Blindern/Oslo drenerer ut i Oslofjorden mens kulden samles i Sørkedalen og området mellom Skedsmo og Olavsgård. Dette har ingenting med menneskelig oppvarming å gjøre.

Per Engene ønsker å bli tatt som en seriøs debattant i klimadebatten, i så fall må han slutte å fare med denne typen feilaktige påstander.

En liten pause

Dette er bare en kort melding for å si at jeg tar en pause med denne bloggen. Grunne er at jeg ser jeg ikke klarer å holde en jevn nok produksjon av innlegg og svar på kommentarer til at den bør fortsette i dagens form.  Inntil jeg ser en mulighet for det kommer jeg ikke regelmessig til å oppdater bloggen. det kan hende jeg kommer med noen enkelt-innlegg.

Takk for nå, og god påske

Slått på oppløpet

Det er et standhaftig rykte at global oppvarmiong stoppet i 1998. Et rykte som bygger på at naturlige variasjoner i klimasystemet har gitt kurver som viser en relativt beskjeden oppvarming i den perioden. Figuren under er fra den utmerkede bloggen kollokvium.no.

Utviklingen av global temperatur i tre ulike datasett for perioden 1998 - 2007 2012. Kilde kollokvium.no.

For å gå inn i dette har jeg litt på og av de siste ukene jobbet med fremstillingen av utviklingen av global oppvarming i denne perioden relativt til tidligere perioder, men før jeg kom i mål med dette kommer Bjørn H. Samset med en mye bedre blogg i kollokvium.no.

Okklusjon

For et par uker siden mottok jeg en epost om boken Mark A York. Eposten, som var videresendt fra M. A. York, inneholdt følgende setning: "After years of trying to get a major publisher for my global warming thriller, Warm Front, my answer to State of Fear, I decided to put it onKindle." Denne setningen inneholdt flere punkter som pirret nysgjerrigheten min, så jeg kjøpte den og her er en kort anmeldelse:

Boken "Warm Front" av Mark A. York er noe så sjeldent som en thriller om global oppvarming. Boken er bare gitt ut på Kindle, d.v.s. kun elektronisk gjennom Amazon (i praksis det samme som eget forlag). Handlingen i boken er at vi følger biologen Jack Sheldon og journalisten Sam Emory, begge lokalisert i Alaska, sin kamp for å få ut god klimakunnskap til befolkningen samtidig som de prøver å hindre utviklingen av oljefelter i sårbare områder i Alaska (Noe som er svært politisk aktuelt). Dette gjør at de  kommer i søkelyset til sterke krefter som ønsker å utvinne oljen i Nord. dette kunne legge grunnlaget for en glitrende roman.

Hvorfor fikk ikke York gitt ut romanen via et større forlag? Var det sensur? Min konklusjon etter å ha lest boken er at jeg forstår forlagene svært godt. Jeg tror Mark A. York ganske enkelt vil for mye med boken. Han vil gi oss god klimakunnskap. Han vil beskrive kampen om å få vitenskap som grunnlag for politiske bestemmelser. Han vil skrive en god thriller der han også har med litt Romeo og Julie kjærlighet. Dette fører til at han har med noen, tildels veldig lange, passasjer om vitenskapen bak global oppvarming. Han har til og med tatt med grafer. Heltene utsettes for ekstreme actionscener og sistesekundsredninger i et etterhvert svært forutsigbart mønster. Den politiske kampen males bare med to farger: Nysnø-hvit og sorthull-svart. Menneskene blir litt pappfigurartige, York klarer ikke å gi et troverdig bilde av sjelelivet til disse menneskene.

Istedenfor en gnistrende het politisk thriller eller en iskald nervespisende spenningsbok gir York oss noe midt mellom, kanskje "Okklusjon" hadde vært et bedre navn?

Norge 2012

Kort oppsummering av Norge i 2012 viser at temperaturen var like over Normalen, og nedbøren var like over normalen. Sammenlikner vi med perioden 1981 - 2010 er nedbøren like over normalen og temperaturen like under normalen, noe som nok matcher det generelle inntrykket at det har vært er kaldt og vått år.

Nedbøren for Norge som helhet. Prikkene viser de årlige nedbørmengdene med 2012 markert i rødt. Den grønne heltrukne linjen er normalen og den kortere grønne stiplede linjen er gjennomsnittet av 1981 - 2010. Den blå linjen er et glidende 10 års middel, og den tynne blå stiplede linjen er trenden gjennom hele datasettet.

Temperaturen for Norge som helhet. Prikkene viser de årlige temperaturene med 2012 markert i rødt. Den grønne heltrukne linjen er normalen og den kortere grønne stiplede linjen er gjennomsnittet av 1981 - 2010. Den røde linjen er et glidende 10 års middel, og den tynne røde stiplede linjen er trenden gjennom hele datasettet.

Oppsummering 2012

Nå har vi passert 2012, og jeg må se tilbake på nok et år med lavere aktivitet enn planlagt: Jeg har for eksempel ingen innlegg i desember og november. I staten av 2012 kom jeg med noen varsler:

• Ingen markant nedgang i global temperatur:
  HadCru 4 endte med ca 0,45 C over normalen, noe som er varmere enn f.eks 2011
• Overraskelser i været:
  Her er det alltid noen ovverraskelser, selv om det ikke var like markant som endring i vannføringen året før, men den varme mars kan være en ovverraskelse.
• Mange naturskader:
  Nok en våt sommer ga mange naturskader, men den mest markante hendelsen var nok Frida som kom med mye vann til Buskerud.
• Dommedagen 21.12:
  Maken til ukritisk spredning av ikke vitenskaplig tøys enn media presenterte i forbindelse med denne dagen skal en lete lenge etter, men som jeg og andre sa kom den ikke.
• Spredning av forvirring i klimadebatten:
  Her er det bare å følge debatten tett så ser en at dette skjer. For meg er vel kanskje det værste eksempelet på denne typen spredning av forvirring/støy klimarealistenes utsending av en brosjyre med mange kjente feil til skolene.

Hvor høyt er havet?

Det dypeste punktet i havet er Challenger dypet i Mariane gropa på 10994 m. Spørsmålet i bloggtittelen her er ikke hvor dypt er havet, men det tilsynelatende meningsløse "Hvor høyt er havet?". En mer presis tittel hadde vært: "Hvor stor havnivåstigning vil Norge oppleve?", men  den er mye kjedeligere.

For å kunne si noe meningsfyllt om dette bør dynamikken som styrer det lokale havnivået studeres. Oppsummert er de følgende faktorene viktige for å si noe om dette:

• Endring i globalt havnivå (Issmelting, termisk ekspansjon)
• Lokal landheving
• Endringer i havstrømmer og været

I rapporten Klima i Norge 2100 kom det en del tall for forventet havnivåstigning frem mot slutten av århundret for Norske kommuner. I vår kom det en ny rapport, denne gangen fra Kartverket, som hadde betydelig lavere tall, og nå kom NERSC med en ny rapport med et annet sett tall. Under viser jeg i en graf hvordan de ulike rapportene forventer at endringen i havnivå blir.

Estimert endringer i havnivå i de ulike rapportene.

Det som er klarest her er at Klima 2100 trolig har undervurdert usikkerheten i systemet ettersom de andre har nesten dobbelt så lange søyler, bortsett fra det ser det ut som om det er svært vanskelig å gi et godt estimat for fremtidig havnivå i Norge. Et spørsmål her blir hvordan skal Norske kommuner forholde seg til dette? Her kan en vel bare sitere Clint Eastwood: "Do you feel lucky punk?"

Som man roper får man svar

Advarsel: Dette innlegget burde egentlig vært kallt: Oppfølging av "En del av historien del 3", og er ganske nerdete.

Humlum med flere innførte som kjent et prinsipp kallt Diff12, der de ser på korttidsvariasjoner i CO2 og temperatur. Jeg har gått gjennom det de har gjort i to tidligere bloggposter: "En del av historien del 1" og "En del av historien del 2". Nå har jeg lekt litt videre.

Først har jeg tatt utgangspunkt i metoden til Humlum med flere, men variert midlingstiden (I Humlum sitt paper brukes 12 måneder. jeg har også variert forsinkelsen i et større spenn pluss/minus 10 år. Figur 1 viser korrelasjonen for det som tilsvarer Diff12 i Humlum paperet, mens i figur 2 viser når jeg gjør den samme analysen for de direkte observasjonene. positiv forsinkelse betyr at det trolig skjer noe med temperaturen før CO2, mens negativ forsinkelse betyr at endringene er synlig i CO2 først. I figur 1 finner en igjen strukturen fra figuren i "En del av historien del 2" der det er en topp om en holder igjen temperaturen i underkant av et år, noe som Rasmus Benestad har forklart med El Niño. 

Figur 1: Korrelasjonskoeffisienter ved ulike kombinasjoner av forsinkelser  og midlingstider for endring i CO2 og Temperatur. Grønne linjer viser hele år i midling, mens rosa linjer viser hele år i forsinkelse. Negativ forsinkelse om endringer i CO2 kommer før endringer i Temperatur.

 I figur 2 ser en at det er en sammenheng der endringer i CO2 kommer før endringer i Temperatur. Korrelasjonskoeffisientene er ganske høye, men variasjonene er liten.

Figur 1: Korrelasjonskoeffisienter ved ulike kombinasjoner av forsinkelser  og midlingstider for endring i CO2 og Temperatur. Rosa linjer viser hele år i forsinkelse. Negativ forsinkelse om endringer i CO2 kommer før endringer i Temperatur.

Hva dette betyr er jeg usikker på, men det kan virke som om endringer i akkumulert CO2 kommer før endringer temperatur.

Intet nytt fra nordfronten

I 2007 ble tidligere rekorder i lite is i nord knust. Når jeg sier rekord er dette selvfølgelig bare for perioden det er målt, går vi langt nok tilbake i tid finner vi nok en periode med mindre is. Siden den gang har utbredelsen av is i Arktis ikke dekket mindre areal, før i år. Kort oppsummert satte årets smeltesesong en ny rekord i liten isutbredelse i henhold til tall fra NSIDC var det 4,17 millioner kvadratkillometer is i 2007, mens   årets minimum er på 3,41 millioner kvadratkillometer. Det er med andre ord 0,76  millioner kvadratkilometer, noe som er litt mer enn det dobbelte av av Norges landareal på ca 330 000 kvadratkilometer.

Min overskrift med intet nytt fra nordfronten er altså en aldri så liten overdrivelse, men ser vi på mediedekningen kommer er nok tittelen ganske dekkende. Det har vært et par saker om dette, men vel så mye om Borten-Moes lyst på oljeplattformer på Nordpolen.

Oppfølging: Endel av historien, del 2

Jeg har tidligere publisert En del av Historien og Oppfølging: En del av historien del 1  der jeg stiller noen spørsmål ved Humlum med flere sitt paper om CO2 og temperatur. I del 1 viste jeg at det var unødig å begrense analysen til 1980 - 2011. I dette innlegget (som nok blir litt vanskelig) vil jeg jobbe litt videre, og benytte så komplette serier som jeg kan. Jeg velger også å bruke GISStemp i stedenfor HadCRU.

Hvis du ikke har veldig lyst til å vikle deg inn i mine rotete tanketråder når jeg prøver å følge Humlum med flere sin logikk bør du stoppe å lese her.

Figur 1 og 2 viser henholdsvis utviklingen i CO2 og temperatur for perioden mars 1958 - august 2012. Dette regner jeg med at er velkjente kurver for de fleste.

Figur 1: Utvikling av CO2 på Manuo Loa

Figur 2: Temperaturutvikling i henhold til data fra GISS. Rosa for månedlige verdier og røs strek for glidende 12 måneder

Figur 3 er Diff 12 i henhold til Humlum med flere sin definisjon. Her vises gjennpomsnittet av siste 12 måneder - foregående 12 månedersperiode, det vil si at det som står på august 2012 er gjennomsnittet av september 2011 til august 2012 minus gjennomsnittet av september 2010 til august 2011. Ideen til Humlum med flere er vel at en her skal fremheve endringer i hastigheten til de observerte endringene, med andre ord en form for derivert av kurven. Det vil si at der Diff12 er stor går økningen raskt. En kan for eksempel legge merke til at Diff12 for CO2 er stor i 1998.

Figur 3: Diff12 ut fra definisjonen til Humlum med flere. Svart for CO2 og rødt for temperatur

I Figur 4 har kjørt kjørt en korrelasjonsanalyse der jeg forskyver tidsseriene med intill 24 måneder. Resultat matcher Humlum med flere sine resultater med et unntak, jeg får toppen med noe kortere tidsforskyving: 8 måneder mot 11 måneder.

Figur 4: Korrelasjonskoeffisienter for ulike forsinkelser i signalet. negativ forsinkelse indikerer at endring i Diff12 på CO2 kommer før temperatur.

Altså klarer jeg på et enkelt vis å nær gjenskape Humlum med flere sine resultater, og dermed har jeg vel vist at alt er OK? Jeg har vel vist at jeg matematisk er i stand til å gjenskape matematikken som ligger i arbeidet. Spørsmålet blir om dette er noe nytt. For det første lurer jeg på hva jeg egentlig har gjort: Det første vi gjør er å fjerne trenden fra datasettet, dette fører til at Humlum med flere konkluderer med at det ikke er en sammenhengende trend. Det neste er at det identifiseres en sammenheng, en sammenheng som har vært velkjent lenge (søk for eksempel: el nino effects co2 på Google). Det er jo interessant å se at det er en oppadgående trend i CO2 Diff12 og ikke i temperaturen. Lurer på om dette gir noe viktig?

Det jeg mest lurer på er: Hva vil de med denne studien? Her påstår de at de gjør denne matematiske øvelsen for å fjerne korttidsvariasjoner. Resultatet er at de fjerner ikke bare korttidsvariasjoner (om en mener sesong  o.l. som korttid), men også akkumulasjoner over flere år. En kjerne i kunnskapen om drivhusgassene er at det er effekten over lang tids akkumulasjon i atmosfæren som er viktig, det vil si dekader ++, ikke de raskere responsene. det er ikke noe problem i en global oppvarming setting å ha flere år med lavere temperatur. Analysen til Humlum fokuserer på variasjoner i størrelsesordenen år, altså i denne settingen raskere variasjoner enn der vi forventer effekten av klimaendringene.

Oppfølging: En del av historien, del 1

Tidligere publiserte jeg et innlegg kalt "En del av historien", der jeg stilte spørsmål om metoden og konklusjonene til Humlum med flere sitt arbeid "The phase realtion between atmospheric carbon dioxide and global temperature".

Et av spørsmålene jeg stillte var: Hvorfor valgte de utsnittet 1980 - 2011 for sin analyse? I figurene under viser jeg CO2 data fra NOAA sitt Earth system research laboratory. Figur 1 viser månedlige co2 mengder i målingene til Mauna Loa og globale midler. Figur 2 viser glidende 12 års midler, og figur 3 viser forskjellen mellom kurvene. Om forskjellen mellom kurvene er signifikant nok til å trunkere analysen til en periode på 31 år overlater jeg til leseren å avgjøre.

Figur 1: Månedlig CO2 fra Mauna loa (Svart) og Globalt gjennomsnitt (Grønn)

Figur 2: Årlig CO2 fra Mauna loa (Svart) og Globalt gjennomsnitt (Grønn) 

Figur 3: Differanse mellom Mauna Loa og Global kurve. Månedlig i Rød, og Årlig  i Blå.

Oppfølging "Eksisterer klimakrisen"

For noen dager siden publiserte jeg innlegget "Eksisterer klimakrisen" på forskning.no. Jeg publiserte også en kopi på denne bloggen for å åpne for kommentarer. Nå ser jeg at det ikke er noen kommentarer på min blogg, men derimot har det oppstått noen tråder på andre nettfora som kan verdige en kommentar:

Enkelte sier at innlegget mitt var innholdsløst og kun for å trekke frem meg selv fra skyggen. Til det første: Ja dette er ikke en dypsindig vitenskaplig artikkel. dette er et enkelt innlegg som er ment å gi et lite innblikk i klimaproblematikken til et bredere publikum. Kanskje jeg ble for lettbent i stilen? Til dere som syntes dere kastet bort tiden med å lese dette, beklager. Til det andre: nei, jeg gjorde ikke dette for å trekke meg selv frem fra skyggen. Jeg skrev dette innlegget på oppfordring fra forskning.no.

Så til innholdet: Får vi mer ekstremvær i et varmere klima? Her kommer det litt ann på hva vi mener med ekstremvær. Forenklet kan vi si at ekstremvær er noe som oppstår sjeldent på et gitt sted, hadde det skjedd daglig ville vi ikke opplevd det som ekstremt. Det betyr også at noe som er daglig en plass er ekstremt en annen plass. Et eksempel her kan være snø: Det er helt vanlig med snø om vinteren i Norge, mens personer i f.eks. Bangladesh aldri har opplevd snø.Når jeg påstår at klimakrisen rammer i form av mer ekstremt vær må det settes inn i en lokal kontekst. et varmere klima vil trolig ramme store deler av USA i form av tørke og hetebølger, det har vi historiske "observasjoner" som viser. De historiske observasjonene er for eksempel rester etter ørken som preget midtvesten for 100 000 år siden. når det var omtrent 1 Celsius varmere enn i dag globalt. et annet fenomen en enkelt kan koble til her er nedbør: Økt varme gir økt fuktighet i atmosfæren, noe som igjen gir økt mulighet for kraftige regnbyger. Det er også klart at ekstremkulde vil bli sjeldnere i et varmere klima.

Eksisterer klimakrisen

Klimakrisen er større enn antatt.

Nå rammer klimakrisen for alvor

Slik rammer klimakrisen deg

Bytt ut klima med finans i overskriftsforslagene over så finner du overskrifter som, i hvertfall nesten, helt sikkert har vært brukt i media. 

Hvorfor finner vi dem ikke om klima? Er det fordi klimakrisen ikke er reell?

I en artikkel på forskning.no er overskriften: “Menneskeskapt ekstremvær er her allerede”. Betyr det at vi nå kan si hvilke ekstremvær som kommer av klimaendringene? Det er et kjent faktum at klima på jorden endrer seg, noe det alltid har gjort og alltid vil gjøre. Kan vi nå kvantifisere ned til siste regndråpe som kommer, eller ikke kommer, hva som er menneskeskapt? 

Før vi går videre vil jeg si at jeg finner det vitenskaplig verifisert at vi har menneskeskapte klimaendringer. FN’s klimapanel slo fast i 2007 at det er svært sannsynlig at menneskelig påvirkning av klimasystemet er en vesentlig del av de observerte klimaendringene. Dette var en meget god oppsummering av forskningen på den tiden, en konklusjon som har blitt styrket av observasjoner og forskning i årene som har gått siden den rapporten ble trykkt.

Kan vi si at et bestemt ekstremvær er menneskeskapt? Etter Katarina herjet med New Orleans var det raskt mange som skrek opp at dette er fremtiden, dette er menneskskapte klimaendringer. Etter den europeiske hetebølgen i 2003 tok livet av i størrelsesordenen 70 000 mennesker var det tilsvarende mange som ropte at dette var menneskeskapt, og en forsmak på fremtiden. 

I sommer ble det satt ekstreme varme rekorder i store deler av USA, dette medførte de forventede ropene om at dette er klimaendringer. Hetebølgen og tørken i USA i sommer sammenlignes med Dust Bowl, som var en ekstrem tørkeperiode som rammet store deler av midtvesten i USA på 30 tallet. Enkelte bruker denne likheten mellom hendelsene til å si at selv om det er ekstremt er dette ikke noe nytt. 

Utsagnene om at disse, og andre, ektremhendelser skyldes klimaendringer og er forsmak på fremtiden er både rett og feil på samme tid.

Jeg vil påstå at vi ikke kan si at en enkelt hendelse skyldes klimaendringer. Dette skyldes at den naturlige variabiliteten i været er så stor at vi alltid har hatt, og alltid vil kunne få, ekstremer. Faglig hadde det vært veldig fint om kunne sette oss ned å regne ut hvor mye menneskeskapte klimaendringer bidrar til det enkelte værsystemet, men så god kunnskap om det kaotiske systemet som danner vær og klima har vi ikke, og vil trolig aldri nå. 

Selv om det er for vanskelig å koble den enkelte værhendelsen til klimaendringene betyr ikke at klimaendringene ikke påvirker ekstremvær. En kan bruke loddtrekning som et bilde på det som skjer. Vi kan ha en bøtte med 1000 kuler, 999 hvite og 1 svart. Trekker en kuler her vil en i gjennomsnitt få 1 svart for hver 1000 kule en trekker, men det er ikke noe som sier at vi ikke kan trekke den svarte hver gang. I værsammenheng betyr det at vi kan få perioder med hyppige ektremværhendelser selv i dagens klima.

For å holde på loddtrekkningen er mye av det som skjer i klimaendringer omtrent som at vi bytter ut en eller flere av de hvite kulene med svarte kuler. Med andre ord øker sansynligheten for å trekke ut svarte kuler. I klimasammenheng betyr ikke en økning av den globale temperaturen bare en økning av temperaturen og ellers business as usual, men også endringer i været inklusive sansynligheten for ekstreme værhendelser.

For å vende tilbake til utgangspunktet: Er menneskskapt ektremvær her allerede? Ja, men vi vil ikke klare se på den enkelte hendelsen hva som er menneskeskapt. Det vi ser er at hyppigheten og formen på ekstremvær endrer seg etter hvert som de menneskeskapte klimaendringene skrider frem. 

Dette er også konsitent med hva Rasmus Benestad sier om sine metoder: “– Metodene gjør det ikke mulig å fastslå helt sikkert at en værhendelse skyldes global oppvarming. Men de kan fortelle oss at hendelsen ville vært svært usannsynlig i et stabilt klima.” 

Med andre ord: Klimakrisen er reell og rammer deg nå i form av mer ekstremt vær, selv om ekstremvær ikke er noe nytt.

---

Innlegget over ble først publisert på forskning.no

En del av historien

Det finnes en gammel lærebok i statistikk som heter "How to lie with statistics". Jeg har ikke lest den boken, men jeg regner med at å klippe datasettet så det viser det du vil er et av knepene.

Hvorfor tar jeg opp dette? Før jeg går inn på det må jeg komme med en "disclaimer": Jeg vil med dette innlegget ikke beskylde noen for å lyge.

Så til saken: Humulum med flere har publisert en artikkel der de "viser" at CO2 ikke påvirker klima. Nå har jeg ikke fått lest hele artikkelen da jeg ikke har tilgang til den (et av problemene med dagen system innen vitenskaplig publisering, men om en av forfatterne velger å dele artikkelen med meg vil jeg gjøre en mer detaljert analyse). Humlum med flere har brukt data fra 1980 - 2011. Hvorfor har de valgt dette utsnittet? Hvorfor har de ikke brukt en lengst mulig dataserie?. I abstractet sier de ikke noe om hvorfor de har gjort dette valget. De påstår at det er ca 1 års forsinkelse mellom CO2 og temperatur. Nå er det vel slik at CO2 har vist en relativt gjevn økning, mens naturlig variabilitet i global temperatur gjør at den kurven er mer kaotisk.

Jeg gjentar: Jeg beskylder ikke Humlum med flere for løgn, jeg bare stiller spørsmål om hvorfor de har valgt et relativt tilfeldig utsnitt av datasettet til å gjøre denne analysen. Jeg er også nysgjerrig på hva de mener er den fysiske mekanismen i dette.

########
Jeg har nå mottatt kopi av artikkelen, og vil prøve å få gått gjennom den så snart som mulig. En hektisk periode står foran meg, så jeg kan ikke garantere når jeg kommer gjennom. Takk til de som velvillig har sendt meg kopier,

Folkelig dokumentasjon

Før jeg går inn i denne bloggen må jeg si noe om meg. Utover mye annet, som klimaforskning, driver jeg med Geocaching. Geocaching er enkelt en GPS basert lek der en skal finne punkter plukket ut av andre, noe som kan gi mange fine turopplevelser. En type punkter kalles Earthcache, her skal en ikke bare finne et punkt, men også lære noe naturfaglig.

Briksdalsbreen 4.8.2012

I sommer var jeg en tur til Briksdalsbreen. der fannt jeg denne eartcachen. Her skulle jeg ikke bare dokumentere at jeg har funnet stedet, og lært noe på veien, jeg skulle sende inn et bilde fra en spesifisert posisjon og gjenskape et annet bilde mest mulig. Dette bilde skulle så sendes inn til eier av cachen, sammen dato for bildet. Bildet mitt, eller ihvertfall et som ligner, ser du over.

Hva har nå dette med klima å gjøre?
Cachen ble lagd i 2007, dvs at eier nå har 5 år med bilder av den samme brearmen, om 5 år har han 10 år (jeg kan jo regne), osv. Det vil si at eieren sakte men sikkert bygger opp et arkiv over hvordan denne brearmen endrer over tid uten at det koster mye arbeid.

Like sikkert som det går mot vår

Nå går det mot sommer, men jeg har ikke brukt Øystein sunde sine tekster som tittel før nå. Dette innlegget skal altså handle om sommer, nærmere bestemt de to spørsmålene jeg svarer hyppigst på hver vår og starten av hver sommer.

1. Nå som det har vært varmt/kaldt/vått/tørt i juni, hvordan påvirker det juli og august? (I år er det en ny vri: Brukte vi opp det varme været mars?
2. Hvilken helg får vi det beste været for å gifte oss? (Eller ha hagefest, 40 årslag, utendørskonsert ...)

For å ta det første punktet først. Nei, vi starter ikke året med et visst antall dager med godt vær. Faktisk varierer dette enormt fra år til år. Det kan vi se i f.eks. nedbørmengden på Østlandet om sommeren:

En annen måte å se på dette er om en finner en sammenheng med at f.eks. en varm juni gir en varm juli. Gjør jeg dette for Blindern finner jeg følgende sammenheng (Benytter tall siden 1940, og normalen som skille mellom varm og kald:

• Varm juni fulgt av varm juli: 22 ganger
• Varm juni fulgt av kald juli: 10 ganger

Her ser det ut til å være noe Dobbelt så ofte følges en varm juni opp av en varm juli. La oss se på de kalde:

• Kald juni fulgt av varm juli: 23 ganger
• Kald juni fulgt av kald juli: 17 ganger

Dette svaret bryter litt med det foregående, her er det bytte som er vanligst. Nå er det slik at normalen som benyttes er basert på data fra 1961 - 1990, noe som var en kald periode, og vi bør forvente at varme måneder er litt overrepresentert i datasettet. Overraskelsen her er nok at det har vært flere kalde enn varme juni. Legger en inn kjente klimaendringer faller det lille av signal i denne bort og vi sitter igjen med at temperaturen i juni ikke har noe med temperaturen i juli å gjøre. Samme analyse kan gjøres for nedbør med omtrent samme resultat. 

For vordende bruder og brudgommer der ute kan jeg komme med følgende tips om når på sommeren dere vil få det beste været: Vet ikke

Det finnes noen generelle tips:

• Det er ofte mindre nedbør i slutten av juni enn lengre utpå sommeren. En av grunnene til dette er at det blir mer vanlig med ettermiddagsbyger lengre utpå sommeren.
• Det er varmest i overgangen mellom juli og august: Slutten av juli på innlandet, og starten av august på kysten der sjøvannet holder temperaturen oppe litt lengre.

Uansett er jeg sikker på at bryllupet blir flott.

God sommer

Våt eller tørr sommer?

Den naturlige oppfølgingen til mine enkle undersøkelser om NAO spiller en rolle for temperaturen er om NAO gir oss informasjon om nedbøren. I tabellene under er nedbøren i prosent av normalen presentert.

Hele året:

NAO	Norge	Østlandet	Agder	Vestlandet	Trøndelag	Nord-Norge
Høy	113	103	121	133	112	111
Alle	103	102	102	102	102	103
Lav	89	94	85	75	88	93

Vinter:

NAO	Norge	Østlandet	Agder	Vestlandet	Trøndelag	Nord-Norge
Høy	131	133	170	162	119	111
Alle	105	105	107	108	105	105
Lav	80	76	60	57	83	98

Vår:

NAO	Norge	Østlandet	Agder	Vestlandet	Trøndelag	Nord-Norge
Høy	117	109	123	145	121	111
Alle	105	100	100	106	105	110
Lav	94	88	77	82	93	107

Sommer:

NAO	Norge	Østlandet	Agder	Vestlandet	Trøndelag	Nord-Norge
Høy	97	84	87	100	100	107
Alle	104	107	105	102	104	102
Lav	99	125	116	88	95	81

Høst:

NAO	Norge	Østlandet	Agder	Vestlandet	Trøndelag	Nord-Norge
Høy	103	83	92	117	107	113
Alle	96	96	96	94	95	98
Lav	84	89	89	73	83	85

I motsetning for temperatur er det spor eter NAO praktisk talt for alle årstider og regioner, men om du skal ønske sterk eller svak NAO om du ønsker lite nedbør varierer sterkt fra sted til sted. Siden dette innlegget har sommer i tittelen er det best å konsentrere seg om sommeren. Her ser vi at på nasjonalt nivå har NAO indeksen lite å bidra med om en skal forklare variasjoner. Det neste som er klart er at folk i Agder og på Østlandet bør håpe på en sterk NAO, mens de tre vestvendte regionene bør satse på en svak NAO om de vil ha det tørt. Hvorfor finner vi denne regionale forskjellen? NAO indeksen beskriver i praksis styrken på vestavinden som kommer mot Norge. Er NAO høy er denne vinden sterk og bringer med nedbør mot vestkysten av Norge, er indeksen lav vil andre vær og luftstrømmer dominere.