tirsdag 25. oktober 2011

Tommyball og klimavitenskap

Jeg regner med at dere som har funnet frem til denne bloggen er svært oppegående, og dermed kjenner Tommy og Tigeren (som har mye bedre navn på engelsk: Calvin and Hobbs) svært godt. Der spilles verdens mest fantastiske fiktive idrett: Tommyball. Dette er en sport som bare Tommy og Tigeren kan bedrive, og kjennetegnes ved at reglene raskt endres i løpet av spillet.

Hva har så Tommyball med klimaforskning å gjøre? For noen år siden satte fysiker Richard Muller seg til fore å spore opp feilene i de globale temperaturseriene, og lage en "riktig" serie. For å gjøre dette setter han opp Berkley Earth Surface Temperature, BEST. På forhånd hadde Muller en del uttalelser som svært mange klimafornektere trykte til sitt hjerte. Så sterk var omfavnelsen at Antony Watts uttalte i starten av prosjektet: "I’m prepared to accept whatever result they produce, even if it proves my premise wrong.". Liknende uttalelser kom også fra andre fornektere. Nå er resultatene ute, og de likner til forveksling på de andre globale temperaturseriene:

Som jeg har sitert noen linjer over sa Watts at han aksepterte resultatene til Muller sin gruppe, uansett resultat. Nå har vist den pipen skiftet tone. Fra at Watts hyllet Muller sitt initiativ kommer han med alle grunner til at det Muller har gjort er feil i (minst) 2 blogginnlegg: Blogginnlegg 1 og 2. Det Watts gjør her, er som Chris Mooney treffende beskriver det, å flytte målet, eller som jeg her noe mindre erbødig kaller det "Tommyball". For å være klar prøver Watts å endre reglene fra at resultatene til BEST (et forbehold om fagfellevurderingen) skulle telle til noe annet.

7 kommentarer:

  1. Temperaturgrafen BEST er betryggende. Det er åpenbart at den lille istiden er over. Bra at naturen sørger for ny oppvarming.

    Men igjen og igjen møter vi altså grafer der dagens endringer ”gjemmes bort”. Det er som i Tellus 10, læreboka for Ungdomskolen. Men her er det mer ”manipulerende”

    http://www.climometrics.org/hockey.jpg

    Her går grafen rett til himmels. Men ser du godt etter, ser du at det er fremskrivinger i den høyre delen av grafen, for perioden 2000 – 2100, ikke observasjoner. Sannsynligheten ligger i de opprakte hender.

    Og hvis en ser på GISS-grafen på Climate4you (Temp GISS)

    http://www.climate4you.com

    ja så ser en at det faktisk er en utflating etter år 2000. Og nå får vi også hjelp av CICERO i dette spørsmålet. I siste nr. av KLIMA – 5/2011, skriver prof. Hans M. Seip og tre andre, på side 8 i artikkelen ”Dette vet vi”: ”De senere år har det vært en viss utflating,…”.

    http://www.cicero.uio.no/fulltext/index.aspx?id=9090

    Det var på tide at dette ble ”observert” og omtalt.

    Dette har jeg ventet på.

    SvarSlett
  2. Det er godt vi iallefall er enig i at temperaturen har steget. Herr Watts virker ikke helt overbevist der ennå.

    Når det gjelder Tellus grafen kjenner jeg ikke konteksten den er presentert, så den kommenterer jeg ikke.

    Når det gjelder temperaturutviklingen etter 200 er det et tema vi har krysset klinger om før (f.eks her: http://klimarealisme.blogspot.com/2011/09/oppflging-til-tidligere-innlegg-om.html ), og jeg har konkludert med at det er for korte dataserier til å diskutere disse ennå. Om vi står ovenfor en reell utflating, og ikke bare en fluktasjon pga naturens mange luner, vil det som er mest interessant være en fysisk forklaring på disse.

    SvarSlett
  3. Ja, de fleste er vel enige om at temperaturen har steget hele 0.8 grader siden 1850 ja.

    Jeg antar at du har fått med deg at jeg mener det pågår en indoktrinering om klima i norsk skole. Dette bygger jeg bl. a. på boka Tellus 10. Her er en artikkel som redegjør for dette

    http://www.climometrics.org/09utdann.pdf

    Boka kan sikkert lånes på et folkebibliotek.

    Grunnen til at jeg tok opp dette med temperaturendring etter 2000, var å henlede oppmerksomheten på at CICERO observerer at det er en viss utflating nå. De har også forslag til forklaringer, som naturlig nok er naturlige

    http://www.cicero.uio.no/fulltext/index.aspx?id=9090

    Ytterligere synspunkter på klimadebatten finnes på

    http://climometric.blogspot.com

    SvarSlett
  4. Til forklaringer som er naturlige mener du da
    "De senere år har det vært en viss utflating, som sannsynligvis henger sammen med store partikkelutslipp i Asia som virker avkjølende, variasjon i solinnstrålingen og endring i havstrømmene."
    Vi tolker nok dette ganske ulikt, men for meg ser det ut som om CICERO omtaler effekter som gjør at vi får fluktasjoner rundt resultatet av et endret strålingspådriv (les økt drivhuseffekt). I tillegg er det vel ikke akkurat sagt at partikkelutslippene er 100% naturlige.

    Når det gjelder kortvarige variasjoner i endringene er det en artikkel i forskning.no som tar opp dette, og som så vidt jeg forstår sier at vi ikke skal tillegge disse fluktasjonene stor betydning:

    http://www.forskning.no/artikler/2011/oktober/302910

    SvarSlett
  5. Det er ikke spesielt for 2000 tallet at stigningen i global temperatur er ujevn. På http://hpklima.blogspot.com/2011/09/temperaturtrend-som-funksjon-av-ar.html har jeg regnet ut trenden som funksjon av år for GISS, HadCRUT3 og NCDC temperaturene. For hvert år har jeg sett henholdsvis 5, 11 og 21 år tilbake i tid og regnet ut trenden for de intervallene. 5-års trenden varierer voldsomt, mens 21-års trenden er ganske stabil og viser langsiktig trend. Trenden beregnet over 5 og 11 år er nesten unntak ikke statistisk signifikante, i motsetning til 21-års trenden.

    11-års trenden varierer også når 21-års trenden er stabil. Eksemplene som følger er tatt fra GISS temperaturene. 11-års trenden varierer fra -0.018 °C/år til +0.015 °C/år når vi ser oss tilbake i tidsrommet mellom 1968 og 1975, mens tilsvarende 21-års trend er ganske stabil rundt null i det samme tidsrommet. Når vi ser oss 11 år tilbake i mai 2011 er trenden 0.01°C/år, men den er enda lavere i en periode i siste halvdel av 1990-tallet. Så det er ingen større grunn nå til å si at global oppvarming har stoppet opp enn det var da.

    Aerosolene (partikkelutslippene i Asia) har en kort levetid i atmosfæren. Eksempelvis varte den kjølende virkningen pga. aerosolutslippene fra vulkanutbruddet på Mount Pinatubo i juni 1991 i bare ett til to år. Karbonet som vi ved brenning av fossilt brennstoff overfører til atmosfæren, vil bli værende i biosfæren i tusenvis av år, sirkulerende i karbonsyklusen mellom hav, luft, vegetasjon og jord. Denne enorme foskjellen i tidskonstanter mellom den kjølende effekten og den varmende effekten er farlig. Den kortvarige kjølende effekten skjuler den langvarige varmende effekten, slik at vi kan bli lurt til å tro at den varmende effekten er mye mindre enn den virkelig er.

    SvarSlett
  6. Din kommentar, Hygen? http://www.dailymail.co.uk/sciencetech/article-2055191/Scientists-said-climate-change-sceptics-proved-wrong-accused-hiding-truth-colleague.html#ixzz1cIXKZIOh

    SvarSlett
  7. Interessant å lese. Når det gjelder variasjonene på kortere tids-skaler, som utviklingen etter 2000 representerer holder jeg fortsatt på at dette er for kort tidsperiode til å trekke noen konklusjon om utviklingen. En ting som er interessant i denne sammenhengen er for eksempel at solen er i en ekstremt rolig periode (http://solarscience.msfc.nasa.gov/images/ssn_predict_l.gif), i tillegg er det slikt som støvutslipp i Asia og variasjoner i havstrømninger (ENSO indeksen har foreksempel vært gjennomgående lav i det siste, dvs. ingen El Niño http://www.esrl.noaa.gov/psd/enso/mei/). Uansett er det spennende å følge utviklinge det kommende tiåret, og avvik fra det forventede medfører at vi kan lære mer om det komplekse systemet vi lever i.

    SvarSlett