fredag 21. september 2012

Oppfølging: Endel av historien, del 2

Jeg har tidligere publisert En del av Historien og Oppfølging: En del av historien del 1  der jeg stiller noen spørsmål ved Humlum med flere sitt paper om CO2 og temperatur. I del 1 viste jeg at det var unødig å begrense analysen til 1980 - 2011. I dette innlegget (som nok blir litt vanskelig) vil jeg jobbe litt videre, og benytte så komplette serier som jeg kan. Jeg velger også å bruke GISStemp i stedenfor HadCRU.

Hvis du ikke har veldig lyst til å vikle deg inn i mine rotete tanketråder når jeg prøver å følge Humlum med flere sin logikk bør du stoppe å lese her.

Figur 1 og 2 viser henholdsvis utviklingen i CO2 og temperatur for perioden mars 1958 - august 2012. Dette regner jeg med at er velkjente kurver for de fleste.
Figur 1: Utvikling av CO2 på Manuo Loa
Figur 2: Temperaturutvikling i henhold til data fra GISS. Rosa for månedlige verdier og røs strek for glidende 12 måneder
Figur 3 er Diff 12 i henhold til Humlum med flere sin definisjon. Her vises gjennpomsnittet av siste 12 måneder - foregående 12 månedersperiode, det vil si at det som står på august 2012 er gjennomsnittet av september 2011 til august 2012 minus gjennomsnittet av september 2010 til august 2011. Ideen til Humlum med flere er vel at en her skal fremheve endringer i hastigheten til de observerte endringene, med andre ord en form for derivert av kurven. Det vil si at der Diff12 er stor går økningen raskt. En kan for eksempel legge merke til at Diff12 for CO2 er stor i 1998.
Figur 3: Diff12 ut fra definisjonen til Humlum med flere. Svart for CO2 og rødt for temperatur
I Figur 4 har kjørt kjørt en korrelasjonsanalyse der jeg forskyver tidsseriene med intill 24 måneder. Resultat matcher Humlum med flere sine resultater med et unntak, jeg får toppen med noe kortere tidsforskyving: 8 måneder mot 11 måneder.
Figur 4: Korrelasjonskoeffisienter for ulike forsinkelser i signalet. negativ forsinkelse indikerer at endring i Diff12 på CO2 kommer før temperatur.
Altså klarer jeg på et enkelt vis å nær gjenskape Humlum med flere sine resultater, og dermed har jeg vel vist at alt er OK? Jeg har vel vist at jeg matematisk er i stand til å gjenskape matematikken som ligger i arbeidet. Spørsmålet blir om dette er noe nytt. For det første lurer jeg på hva jeg egentlig har gjort: Det første vi gjør er å fjerne trenden fra datasettet, dette fører til at Humlum med flere konkluderer med at det ikke er en sammenhengende trend. Det neste er at det identifiseres en sammenheng, en sammenheng som har vært velkjent lenge (søk for eksempel: el nino effects co2 på Google). Det er jo interessant å se at det er en oppadgående trend i CO2 Diff12 og ikke i temperaturen. Lurer på om dette gir noe viktig?

Det jeg mest lurer på er: Hva vil de med denne studien? Her påstår de at de gjør denne matematiske øvelsen for å fjerne korttidsvariasjoner. Resultatet er at de fjerner ikke bare korttidsvariasjoner (om en mener sesong  o.l. som korttid), men også akkumulasjoner over flere år. En kjerne i kunnskapen om drivhusgassene er at det er effekten over lang tids akkumulasjon i atmosfæren som er viktig, det vil si dekader ++, ikke de raskere responsene. det er ikke noe problem i en global oppvarming setting å ha flere år med lavere temperatur. Analysen til Humlum fokuserer på variasjoner i størrelsesordenen år, altså i denne settingen raskere variasjoner enn der vi forventer effekten av klimaendringene.

4 kommentarer:

  1. Jeg synes at figur 3 illustrerer godt hvordan Diff12 for CO2 og temperatur utvikler seg. Det er fint at du forklarer hvordan de er beregnet. Den stigende trenden for CO2 illustrerer hvordan CO2 innholdet i atmosfæren har en akselererende økning.

    Det er interessant at du i figur 4 får tilsvarende korrelasjonskurve som Humlum med flere har i sitt paper. Jeg har den samme erfaringen når jeg i andre sammenhenger har etterprøvd beregningene deres. Jeg finner ikke feil i beregningene; problemet er at de enten feiltolker resultatene eller kirsebærplukker fra dem.

    Jeg har et spørsmål til del 1 av innlegget ditt (fra 20. september). Der viser du at det er god overenstemmelse etter 1980 mellom CO2 målingene fra Mauna Loa og globalt gjennomsnitt. Burde du ikke vist hvordan overenstemmelsen er også for tidsrommet mellom 1960 og 1980, for å illustrere om det er en god grunn for Humlum med flere til å begrense seg til data etter 1980 ?

    SvarSlett
  2. Grunnen til at jeg ikke viste en sammenlikning før 1080 er at den globale serien ikke går lengre tilbake. Poenget jeg prøvde å få frem er at det ikke egentlig er noen grunn for å bruke den globale istedenfor Mauna Loa da innholdet er nær identisk. Å velge Mauna Loa vil gi et større datagrunnlag å jobbe med.

    SvarSlett
  3. Takk for greit svar på spørsmålet mitt. I innlegget ditt ga du link til en NOAA side med ett blad for Mauno Loa og ett blad for globale CO2 verdier. For begge angir NOAA økningen per år, og den er forskjellig for Mauno Loa og for den globale. Så derfor trodde jeg at det var en offisiell global måleserie. Jeg har ikke prøvd å finne ut på hvilket grunnlag de har beregnet økningen for de globale verdiene.

    Jeg holder på å lese om de siste artiklene fra BEST teamet. De gir link til et regneark http://berkeleyearth.org/xls/forcing-comparison.xlsx, der de i kolonne O oppgir Mauno Loa målingene og i kolonne R oppgir Berkely interpolated verdier. Mauno Loa verdiene starter i mars 1958, og Berkeley interpolated starter i januar 1700. Fra mars 1958 er Berkeley interpolated verdiene identiske med Mauno Loa verdiene, bortsett fra i sju måneder der Mauno Loa mangler målinger. Her har Berkely beregnet konsentrasjonen, og litt overraskende er det IKKE en interpolering mellom Mauno Loa målingene før og etter. Jeg har ikke prøvd å finne ut hvordan de har beregnet disse verdiene. Poenget er at BEST ser ut til å stole på Mauno Loa fra 1958, noe du tydeligvis mener at Humlum med flere også burde gjort.

    SvarSlett
    Svar
    1. BEST sitt arbeid med CO2 kjenner jeg dårlig, så det lar jeg ligge nå. Når det gjelder å avgrense til "de globale målingene" eller benytte Mauno Loa mener jeg at sammenlikninger mellom de seriene viser at foskjellen er så marginal at en ikke trenger å avgrense undersøkelsen til 1980 - dd.

      Slett