Dagbladet rapporterer i dag at Nordmenn ikke tror på klimaendringene. I følge Göran Persson skyldes dette i hvertfall delvis at FRP aktivt går ut å sprer usikkerhet. Solvik-Olsen i FRP svarer med: "Det er viktig at vi jobber med å forstå driverne bak klimaendringene, og ikke lar oss rive med i skrekkpanikk."
Jeg er helt enig i at vi ikke skal la oss rive med i panikk. Det er selvfølgelig riktig at vi skal jobbe med å forstå driverne i klimasystemet, men måten FRP/Solvik-Olsen setter dette sammen på mer enn antyder at vi ikke kjenner klimasystemt. Her er det bare å sette seg med basis fysikk så kommer en frem til: "Jo, vi kjenner driverne i stor grad". Dette var noe Svante Arhenius dokumenterte faktisk CO2 evne til å øke drivhuseffekten på jorden for mer enn 100 år siden. Etter det har dokumentasjonen blitt klart forsterket, og en av de beste gjenomgangene er IPCC sin 4 hovedrapport. Istedenfor å fortsette å spre forvirring burde FRP sette seg ned og lese, samt bidra til en styrket norsk forskningsinnsats.
Arrhenius fikk mye motbør året etter sin presentasjon. Engelske Wikipedia gir en langt mer uttømmende beskrivelse av dette
SvarSletthttp://en.wikipedia.org/wiki/Svante_Arrhenius
Teorien til Arrhenius er nok langt mer usikker enn det du beskriver.
Du har helt rett i at han møtte motstand for drøyt 100 år siden. Etter det har vitenskapen kommet langt videre, spesielt gjelder dette forståelsen av interraksjonen mellom stråling og molekyler. Dette gjør at teoriene som Arrhenius bygde på for 100 år siden står utrolig mye sterkere i dag.
SvarSlettDet er vel dette da som forklarer at temperaturen ikke har steget siden år 2000, mens CO2-nivået stiger jevnt og trutt?
SvarSlettDet er stadig forskjell på observasjoner og spådommer.
For det første er det ikke klart at temperaturen på jorden har flatet ut. Hadley sitt datasett fanger dårlig opp de polare områdene, så en må bruke flere globale datasett for å få et bilde.
SvarSlettForutsetningen for at utsagnet om at en eventuell utflating (og temporær avkjøling) påviser feil i klimaforskningen er at klimaforkningen/modellene påviser jevnt glidende økning. Dette er ikke i nærheten av hva modellene viser. Modellene viser, tilsvarende som i historiske målinger, at det kommer til å bli stor variasjoner på årlig og 10 årig skala. Når vi snakker om trender over tid på så og så mye per dekade er dette noe en må se i et langtidsperspektiv (mange dekader). Det er dette som har gjort at det har tatt lang tid å identifisere en global oppvarming.
Du kan forøvrig se et tidligere innlegg jeg lagde ang avkjøling: http://klimarealisme.blogspot.com/2009/05/istiden-neste.html
Du skriver:
SvarSlett”Modellene viser, tilsvarende som i historiske målinger, at det kommer til å bli stor variasjoner på årlig og 10 årig skala.”
Ja det skulle bare mangle om ikke modellene gjenskapte historiske målinger. Hadde de ikke klart det, hadde modellene vært fullstendig ubrukelige. I mine modellarbeider bruker jeg slike data som kalibreringsdata.
Uten den evnen hadde det vært som i Ole Brumm. Nasse Nøff spurte Ole Brumm: Hvor skal vi gå? Ole Brumm svarte: Vet ikke. Og så gikk de dit.
Takk nok en gang for å påpeke min til tider upresise språkførsel.
SvarSlettSelvfølgelig må alle klimamodeller gejskape den historiske variabiliteten i global temperatur, ellers er de nær verdiløse. Poenget mitt, som jeg klønet bort i dårlig språk var: Historisk ser vi store naturligevariasjoner i utviklingen på årlig og tiårig skala, disse er gjenskapt med klimamodellene. Når vi så lar modellene jobbe inn i fremtiden ser vi at disse variasjonene på årlig og tiårig skala ikke dempes. En kan derfor, i motsetning til det enkelte påstår, bruke en kort periode som et tiår til å avfeie global oppvarming. den variasjonen vi ser nå er trolig bare et utslag av naturlige variasjoner som ligger oppå en gjennomgående trend med oppvarming. Det er i denne trenden vi ser klare påvirkninger av menneskelige bidrag, ikke de årlige og tiårige variasjonene.
Er det noe mer som er uklart så skal jeg prøve å forklare det også.
Takk for muligheten, det er fristende å be om forklaring på noe:
SvarSlettHvordan beskriver modellene klimaet i den varme middelalder-perioden (1000-1400)?
Hvilke klimapådrivere er viktigst for denne perioden?
Hvor stor er CO2-pådraget i denne perioden, sammenliknet med det vi har nå?
Går det an å anslå hvor mange ppm CO2 dette tilsvarer?
Je er ingen ekspert på klima de siste tusner av år, men litt kan jeg.
SvarSlettRegner egentlig med at du er klar over at klimodellene som brukes i projeksjoner ikke brukes til å studere klimaet i middelalderen.
Temperaturen var i følge forskningen til Mann og andre forskningsgrupper litt lavere enn i dag, men relativt varm om vi ser på foholdet over de siste par tusen år. Det var selvfølgelig bare naturlige drivkrefter.
Når det gjelder CO2 innhold i atmosfæren for tusen år siden er det vel ikke noe som tyder på at det var høyere enn i dag. Så vidt meg bekjent snakker vi om et CO2 innhold i underkant av 300 ppm.