De største hullene

Quirin Schiermeier i Nature publiserte 21 januar en artikkel kallt "The real holes i climate science". Schiermeier har gått gjennom klimakunnskapen og plukket ut 4 områder han mener er dårlig dekt:

• Regionale klimaprojeksjoner
• Nedbør
• Aerosoler
• Paleoklimatologi, spesielt ved bruken av treringer

Regionale klimaprojeksjoner
I studier av klimaendringers påvirkning av oss mennesker er den viktigste informasjonen hva som skjer lokalt og regionalt. De globale klimamodellene, som navnet tilsier, gjør den beste jobben på å beskrive de globale effektene. Å nedskalere de globale modellene ved hjelp av ulike teknikker kan gi økt nytteverdi, men også skape mye støy. Her jobbes det aktivt med å forbedre teknikkene, men inntil  videre bør denne typen projeksjoner brukes med forsiktighet.

Nedbør
Klimamodellene er enige i at hovedmønsteret vi ser i dag innen nedbør vil fortsette, men deretter blir spriket mellom de ulike modellene svært stort. Hovedgrunnen til at modellene spriker er at skalaen i modellene er så grov at den finskala fysikken som driver nedbøren ikke fanges opp skikkelig. For å kompensere for dette er det lagt inn metoder for å fange opp denne mangelen. Disse metodene spriker mellom de ulike modellene, og vil derfor gi svært ulike resultater.

For begge de to problemstillingene over kunne en foreslå å øke oppløsningen i modellene. Dette kan hjelpe noe, men skal en f.eks. fange opp skyfysikken tilfredsstillende må en opp i en urealistisk oppløsning. En vil alltid ha en utfordring med prosesser på en skala mye mindre enn modellen, og dette må det jobbes med å fange opp.

Aerosoler
Her er det første problemet en støter på manglende data. Det er i dag ikke gode nok observasjonssett til at en kan forstå hele koblingen mellom forurensning, skyer, nedbør og temperatur. Som for de andre delene innen klimaforskningen: Dette jobbes det aktivt med.

Paleoklimatologi
Før ca 1850 er det få serier med gode temperaturdata. For å kunne prøve å forstå noe av det som skjer her må en se på naturen, og om naturen har annen informasjon å gi. Eksempler på slik informasjon er treringer, koraller, sedimenter, isbreer osv. Å gjøre dette om til f. eks. temperatur vil kreve tolkninger, tolkninger det vil hefte usikkerheter ved. Det er rundt denne typen tolkninger diskusjonen har gått i media, for eksempel "Hokey-stick".