fredag 12. mars 2010

Hjernevask

Harald Eias program hjenevask har klart to ting: Å bli en publikumssuksess, og bli omdiskutert i fagmiljøet. Hvordan har han klart det? 
Forutsetningene for å bli noe bra lå der på forhånd:
  • Eia er sosiolog, og har faglig forståelse
  • Eia har jobbet med media i drøyt 15 år (http://snl.no/Harald_Eia)
  • Eia er en kjent og populær person
  • Arv og miljø angår den enkelte
Eias store grep er at han blander sin kunnskap om sosiologi, medierfaring og livserfaring. Ut fra denne blandingen stiller han enkle spørsmål til forskere, men lar dem ikke slippe unna med enkle svar. Responsen er debatt som du blant annet kan følge på Facebook: http://www.facebook.com/pages/Hjernevask/338179020893
Som klimaforsker er det å ikke slippe unna med enkle sannheter en ønskedrøm. Når jeg er ute i media slipper jeg nesten alltid unna med enkle svar og forenklinger, det gjør de som fornekter klimaendringene også. Det hadde vært utrolig godt om en tilsvarende Harald Eia hadde gått løs på realfag og lagd program som går dypere inn enn overfladiske 30 sekunder i media. Fra mitt ståsted hadde det vært en drøm om både klimaforskere og klimafornektere hadde blitt konfrontert på en saklig måte med motforestillinger. Hadde "Hjernevask" sin ramme blitt anvendt på våre fagfelt hadde vi måtte skjerpet vår omgang med media, og alle tomme rykter o.l. blitt lagt død en gang for alle.

Har du ikke sett programmet? Det ligger ute på NRK sine nettsider: http://www.nrk.no/programmer/sider/hjernevask/


Også publisert på meteorologforeningen

Eksempler på omtaler og diskusjoner i media: VGAftenpostenAftenpostenAftenpostenDagbladetDagbladetDagbladetDagbladetDagbladet, NRKUniversitas

6 kommentarer:

  1. Og her er et interessant innlegg, i ventetiden på at "IPCCs modeller" skal bli evaluert etter vitenskapelige aksepterte metoder http://www.climometrics.org/3103filo.jpg

    SvarSlett
  2. Jeg må si meg enig: Test teoriene. Det er den eneste måten å fjerne svada og tøys fra vitenskapen. Nå er vel vi litt uenige i om klmamodellene og klimatologien er testet eller ei.

    SvarSlett
  3. Ja, vi er nok grunnleggende uenige, hvis du mener at klimamodellene er testet og verifisert etter aksepterte vitenskapelige metoder. I så fall må du gi meg info om hvor jeg finner dette. Dette er i så fall høyst overraskende.

    Videre, hvor jeg finner valid dokumentasjon på at det er menneskeskapt CO2 som gir den beskjedne temperaturendringen vi har observert etter 1850. Økningen anslås til 0,7 deg C, og kan jo ha sammenheng med slutten på den lille istiden?

    Etter å ha sett nærmere på AR4, rapporten fra WG1, er det jo nærmest indirekte sagt at modellene er mangelfull. Mange variable er utelatt, fordi kunnskapen om disse er for dårlig. Og når WG1 skriver at slike variable vil ødelegge modellene, stoler du da på modellen?

    SvarSlett
  4. Igjen har du tatt meg i litt rask hånd i kommenteringen min.

    Vitenskaplig testing av klimamodellene som de er satt sammen vil være en ekstremt komplisert og dyr oppgave. Når jeg sier at de er vitenskaplig testet er det en sannhet med stor modifikasjoner: De ulike elementene i en modell er testet, blant annet i form av fagfelle vurderingen prosessen en hver artikkel som publiseres går gjennom.

    For å ta et veldig forenklet bilde på hvordan dette fungerer: Når jeg setter meg i et fly er ikke hele flyet testet vitenskaplig. De ulike elementene som holder flyet sammen, og oppe i luften har vært, gjennom en grundig testing (teknisk og vitenskaplig). Før flyet settes i drift har det vært prøveflydd tilstrekkelig til at en kan si at flyet fungerer tilfredsstillende. Når det gjelder klimamodeller settes disse sammen av vitenskaplig testede elementer. Videre settes de sammen på en akseptabel måte. Når de er satt sammen testes de mot reelle observasjoner av hvordan verdens klima har endret seg, og hvilke dokumenterbare endringer på de ulike drivkreftene.

    Etter som du, og andre, etterlyser testing av modellene: Finnes det en god måte å teste modellene i sin komplekse velde som tilfredsstiller kravene deres?

    SvarSlett
  5. En tilleggskommentar til testing: Klassisk vitenskapsteori er at du setter opp en hypotese, og så bruker du data på å teste om denne er sann. Du kan som kjent aldri bekrefte en hypotese, kun avkrefte. For de stor klimamodellene: Hva er hypotesen du setter opp? Det er ikke noe problem å identifisere hypoteser som kan teste delene i klimamodellen: f.eks. Økning av CO2 øker drivhuseffekten.

    SvarSlett
  6. Jeg arbeider ikke med klimamodeller til daglig, så det kan ta litt tid før jeg kan bistå her.

    Men, min skepsis til dagens klimamodeller går på helt grunnleggende pinsipper for dataanalyse og modellering.

    Tre fundamentale oppgaver må gjøres:

    1) Definere målsetting
    2) Velge alle relevante variable
    3) Samle inn parametre

    Spesielt innen multivariat analyse er dette helt kritisk.

    I klimamodellene er ikke alle variable lagt inn. Da kan man overhode ikke stole på modellene.

    SvarSlett