Is om sommeren

Det er en stor likhet mellom klimaforskere og barn: Kunnskap om sommerens is er en naturlig del av tilværelsen. Nå er det en liten forskjell i isen barna fortrekker, og den klimaforskerne ser på, for etter hvert som sommeren går mot slutten vendes forskernes blikk mot nordpolen, og tilstanden til isen i nord. 3. august kom nyhetene fra NSIDC, årets juli setter rekord i stor avsmelting. Dette setter årets sesong inn i et historisk bilde av en iskappe i arktis som minker raskt. Det er ennå en måneds tid igjen av årets smelteseong, og utviklingenfølges nøye.

Tallene fra Cryosphere today er helt tilsvarende. Begge de to overnevnte institusjonene gjør i praksis det samme: de gir et tall for utbredelsen av isen i nord. Isutbredelsen er et relativt lettvint mål da en nesten kan ta det rett ut fra satelittbildene (selvfølgelig med korreksjoner for drift i instrumenter og andre homogenitetsbrudd). Isutbredelsen vil alltid være en kombinasjon av ismengden og det fremherskende vindsystemet. Med andre ord kan en sesong med stor isutbredelse ha mindre is enn en sosong med liten isutbredelse. Universitetet i Washington har lagt seg på en litt annen metodikk der de prøver å beregne isvolumet ut fra satelittbildene. Om en finner tendensen i isutbredelse skremmende er historien isvolumet forteller mye mer skremmende. Her er det en gjennomgående trend med  minkende ismengder.

Året 2007 som står frem i tallene fra f.eks. NSIDC som det mest ekstreme blir plutselig bare et år i rekken med minkende is. Årets sesong ser ut til å bli den sesongen med minst is i hele serien.

Smeltesesongen varer i en måneds tid til, og kulminerer rundt 15 september.