| Sted/Base | Årsmiddel (Celsius) | Trend (Celsius/År) |
|---|---|---|
| Amundsen-Scott | -49,4 | +0,0003 ± 0,0121 |
| Bellinghausen | -2,3 | +0,0259 ± 0,0172 |
| Casey | -9,2 | +0,0121 ± 0,0185 |
| Davis | -10,1 | +0,0097 ± 0,0156 |
| Dumont d'Urville | −10,8 | −0.0018 ± 0.0136 |
| Esperanza | −5,2 | +0.0307 ± 0.0134 |
| Faraday/Vernadsky | −3,7 | +0.0550 ± 0.0276 |
| Halley | -18,7 | −0.0105 ± 0.0218 |
| Marambio | -8,4 | +0.0505 ± 0.0281 |
| Mawson | -11,2 | −0.0032 ± 0.0105 |
| Mirny | -11,2 | +0.0086 ± 0.0135 |
| Neumayer | -16,0 | −0.0073 ± 0.0230 |
| Novolazarevskaya | -10,3 | +0.0155 ± 0.0119 |
| Orcadas | -4,0 | +0.0205 ± 0.0072 |
| Rothera | -4,4 | +0.0654 ± 0.0587 |
| Scott basen | -19,9 | +0.0163 ± 0.0206 |
| Syowa | -10,5 | +0.0057 ± 0.0165 |
| Vostok | -55,2 | +0.0135 ± 0.0165 |
tirsdag 6. desember 2011
Antarktis, liten oversikt
I en del miljøer har uttalelser fra Heinrich Miller om at Antarktis har en avkjøling vandret sin seiersgang. Hva målingene fra Antarktis egentlig viser er listet ut i tabellen under. Oppsummert er det ikke en signifikant trend på de fleste målesatsjonene (De med ikke signifikant er skrevet i kursiv). Det er ingen stasjoner med signifikant avkjøling. Den tyske stasjonen Neumayer har en insignifikant avkjøling. Den kraftigste oppvarmingen er målt på britiske Rothera station, her er trenden signifikant med 0,0654 Celsius per år. Gjennomgående ser en at det er stasjonene langs kysten som har signifikante trender, mens innlandet som Amundsen-Scott basen på polpunktet ikke har registrert signifikante endringer.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Fint innlegg med interessante linker!
SvarSlettTrenden for Neumayer er -0.0073 Celsius/år, med 95% konfidensinterval +-0.0230. Det er vel ikke en signifikant avkjøling ?
Trenden for Novolazarevskaya derimot er +0.0155 med 95% konfidensinterval +-0.0119, som er signifikant oppvarming, og burde vel ikke vært skrevet i kursiv.
Jeg sjekket tallene fra linkene, og du har overført dem riktig til innlegget ditt. Det er kursiv skrift på de nevnte stasjonene jeg setter spørsmålstegn ved.
Det er pussig at klimafornekterene legger vekt på resultatene fra enkelte målestasjoner, når mantraet deres lenge har vært "for få termometere", i hvert inntil BEST serien kom.
Begrepet statistisk signifikans kan misbrukes. La oss anta at det ikke er klimaendringer i Antarkis. Da skal likevel statistisk 1 av 20 målestasjoner gi statistisk signifikant oppvarming eller avkjøling med utgangspunkt i 95% signifikansintervall. Så det er her, som ellers, gode muligheter for å kirsebærplukke data en liker.
Jeg valgte å sette alle stasjoner som ikke hadde signifikansnivået satt på originalsiden i kursiv, da jeg tolket det som om de var analysert til ikke signifikante ut fra statistiske analyser. Jeg har ikke etterprøvd analysene.
SvarSlettKirsebær smaker alltid godt, spesielt for selvplukkede. Som du sier vil et hvert datasett med variasjoner og fluktuasjoner gi muligheten for å finne akkurat det en vil. Dette er en av årsakene til at åpenhet om datasett og metoder er essensielle, noe en del fornektere ikke skjønner.
Jeg tok også utgangspunkt i analysen som var gjort på websidene som du linker til, og mener at de angir statistisk signifikans forskjellig fra din kursivmarkering for de tre stasjonene som jeg har listet opp nedenfor. Av disse 3 er det bare trenden for Novolazarevskaya som er beregnet med statistisk signifikans, og den trenden er varmende. Neumayer, som Prof. Heinrich Miller jobber ved, har en svakt kjølende trend som ikke er statistisk signifikant. I intervjuet avslutter han med å si at selv om verden som helhet blir varmere, er det naturlig at noen regioner kan bli kaldere. Men det ble ikke tatt med i den engelske oversettingen på web-siden til fornekterene. Dessuten synes jeg, med utgangspunkt i min 50 år gamle rustne skoletysk, at han beskriver av den kjølende trenden mye mere moderat enn gjengitt i den engelske oversettelsen.
SvarSlettSom du ser har jeg nå regnet på temperaturene selv. Websidene oppgir trend med tilhørende ± verdi med 4 siffere etter kommaet, mens temperaturene oppgir de med bare ett siffer etter kommaet. Selv har de sikkert regnet med mye bedre oppløsning på temperaturene. Jeg må derfor akseptere at mine beregnete verdier avviker noe. Subjektivt synes jeg at avvikene er godt innenfor hva jeg kunne forvente, og jeg kommer til samme konklusjon som dem mht. signifikans. (Programmene mine skriver ut trend med 5 siffer etter kommaet. Det er unødig fin oppløsning når inputen bare har ett siffer etter kommaet.)
Stasjon, trend webside, trend min beregning
Mirny, +0.0086 ±0.0135, +0.00828 ±0.01354
Neumayer, −0.0073 ±0.0230, -0.00635 ±0.03042
Novolazarev,+0.0155 ±0.0119, +0.01567 ±0.01219
I listen over blir beregnet trend presentert sammen med sin ± 95%_konfidens, begge med benevning °C/år. Intervallet for 95% signifikans er [trend - 95%_konfidens , trend + 95%_konfidens]. Trenden er varmende med 95% signifikans hvis hele dette intervallet er positivt, og den er kjølende med 95% signifikans hvis hele intervallet er negativt. Beregnet trend er ikke signifikant på 95% konfidensnivå når intervallet dekker både negative og positive verdier.
Jeg har regnet ut konfidensintervallet vha. nullhypotsen. Den sier at det er en tilfeldig sammenheng mellom temperatur og tid. Nedre grense i intervallet er satt slik at det er 2.5% sannsynlig å få en temperaturserie med en lavere (mere negativ) trend gitt at nullhypotesen er riktig for temperaturserien. Tilsvarende for øvre grense, men med motsatt fortegn. Jeg har forklart mere detaljert på http://hpklima.blogspot.com/2011/09/nar-er-global-oppvarming-statistisk.html , der riktignok med utgangspunkt i p-verdi.
Jeg antar at websidene som du linker til, har regnet ut på samme måte, dog uten å ha sjekket det. Den korte verbale forklaringen som de gir, tyder på det.
Jeg satte sammen denne lille oversikten for få et bedre bilde av hva som sker temperaturmessig i Antarktis. Som sagt har jeg valgt å ikke gå inn i beregningne. Ser jeg har gjort en feil når det gjelder den tyske stasjonen (retter det opp nå), den er ikke satt til signifikant.
SvarSlett