fredag 1. februar 2013

Okklusjon



For et par uker siden mottok jeg en epost om boken Mark A York. Eposten, som var videresendt fra M. A. York, inneholdt følgende setning: "After years of trying to get a major publisher for my global warming thriller, Warm Front, my answer to State of Fear, I decided to put it onKindle." Denne setningen inneholdt flere punkter som pirret nysgjerrigheten min, så jeg kjøpte den og her er en kort anmeldelse:

Boken "Warm Front" av Mark A. York er noe så sjeldent som en thriller om global oppvarming. Boken er bare gitt ut på Kindle, d.v.s. kun elektronisk gjennom Amazon (i praksis det samme som eget forlag). Handlingen i boken er at vi følger biologen Jack Sheldon og journalisten Sam Emory, begge lokalisert i Alaska, sin kamp for å få ut god klimakunnskap til befolkningen samtidig som de prøver å hindre utviklingen av oljefelter i sårbare områder i Alaska (Noe som er svært politisk aktuelt). Dette gjør at de  kommer i søkelyset til sterke krefter som ønsker å utvinne oljen i Nord. dette kunne legge grunnlaget for en glitrende roman.

Hvorfor fikk ikke York gitt ut romanen via et større forlag? Var det sensur? Min konklusjon etter å ha lest boken er at jeg forstår forlagene svært godt. Jeg tror Mark A. York ganske enkelt vil for mye med boken. Han vil gi oss god klimakunnskap. Han vil beskrive kampen om å få vitenskap som grunnlag for politiske bestemmelser. Han vil skrive en god thriller der han også har med litt Romeo og Julie kjærlighet. Dette fører til at han har med noen, tildels veldig lange, passasjer om vitenskapen bak global oppvarming. Han har til og med tatt med grafer. Heltene utsettes for ekstreme actionscener og sistesekundsredninger i et etterhvert svært forutsigbart mønster. Den politiske kampen males bare med to farger: Nysnø-hvit og sorthull-svart. Menneskene blir litt pappfigurartige, York klarer ikke å gi et troverdig bilde av sjelelivet til disse menneskene.

Istedenfor en gnistrende het politisk thriller eller en iskald nervespisende spenningsbok gir York oss noe midt mellom, kanskje "Okklusjon" hadde vært et bedre navn?

5 kommentarer:

  1. Dette var en interessant vinkling, sett ut fra det å få litt realisme inn i klimadebatten på, Hans Olav.

    Jeg ble inspirert til et dristig forslag: Hva med en kriminalbok fra virkeligheten? Jeg leser boka til Donna Laframboise, den norske utgaven:

    Den oppblåste tenåring, som ble tatt for å være verdens topp klimaekspert.

    Boka kan bestilles hos Klimarealistene.com

    Her er det nok spenning å ta av. Jeg har lest mindre enn 100 sider, men har allerede fått med meg svindelen rundt malariaeksperten og de urutinerte forfatterne.

    I følge IPCC's leder er disse de beste blant de beste. Men, dette er ikke Science Fiction, det Real Non-science.

    Boken kan anbefales på det varmeste.

    SvarSlett
  2. Hei

    Et utdrag av boken finner jeg her: http://nofrakkingconsensus.files.wordpress.com/2011/10/delinquentteenager_sample.pdf

    Jeg har skummet litt i den, og jeg kommer ikke til å bruke mer tid på den boken.

    SvarSlett
  3. Det overrasker ikke meg, Hans Olav. Når man har funnet en behagelig stilling med hodet i sanden, da er det nok best slik.

    Det er nok bare et tidsspørsmål før hele IPCC-prosessen raser sammen.

    Boka kunne hatt tittelen: The Incovenient Truth.

    SvarSlett
  4. Da må jeg bruke litt tid allikevel:
    Jeg velger å ikke kjøpe og lese boken fordi utdraget er gjennomgående preget av anekdotisk bevisførsel. Et eksempel er hyllesten av Mörner, i kapittel 3, som den største eksperten på havninvå. I kapittel 4 bruker hun forfatternes alder, og ikke hva de har oppnådd akademisk, mot dem.
    Dette var bare to kjappe eksempler på hvorfor jeg mener det ikke er verdt å bruke tid og penger på denne boken.

    Jeg synes også du kan la være å omtale meg som en med hodet i sanden, men det er kanskje det nivået du ønsker å føre debatten på.

    SvarSlett
  5. Jeg tolket deg som om du ikke ville lese sannheten om IPCC. Nå som du har ombestemt deg, er det naturlig at jeg frafaller det uttrykket.

    Hvordan du kan kalle det anekdotisk bevisførsel, når hun vitterlig dokumenterer at malariaeksperten ikke var ekspert på malaria, det må du forklare nærmere.

    Når Laframboise peker på at forfatterne er unge, uerfarne akademikere, som umulig kan ha kommet opp på nivået "de beste blant de beste", ja så synes jeg hun dokumenterer at disse "forfatterne" langt fra har den kompetanse som de utgis med. På side 21 skriver hun:

    "En gruppe består av videregående studenter. Typisk for dem er at de alle er i tyveårsalderen. Deres erfaringer er hverken omfattende eller dyptgående." Deretter trekker hun konkret frem Richard Klein. Han fullførte sin mastergrad i 1992, og ble ansatt som hovedforfatter to år senere.

    Hvis du mener at dette er å bruke alderen og ikke hva de har oppnådd, så legger du opp til et fullstendig uinteressant debattnivå. Jeg ville i min villeste fantasi aldri ha ansatt en med kun en mastergrad fra to år tilbake, som hovedforfatter i mine prosjekter. Men dette er tydeligvis helt ok for IPCC og for deg.

    Boka er svært avslørende for IPCC. Hvis vi skulle fått en fruktbar debatt om boka, måtte du unngått den type "Cherry picking". Nå synes jeg du legger opp til ren kverulering. Da blir det fristende å konkludere som deg, å ikke bruke mer tid på dette. Boka er der, og taler sitt tydelige språk.

    SvarSlett