Hvem har lov til å prate?

Det er bred enighet om at forskning og fakta bør ligge til grunn for politikk, dette gjelder også klimpolitikk. For å kunne oppnå dette må forskere komme med sin informasjon til politikerne, denne informasjonen må bestå av kombinasjonene hva som observeres der ute, hvilken utvikling en ser for seg, årsakene til det observerte og forventede, og hvilke tiltak en ser for seg om en skal forhindre en uheldig utvikling.

Innen klimaforskning er et eksempel på fakta klimaendringene frem til i dag. Fremtidig utvikling vil typisk være resultater av projeksjoner med klimamodeller. Årsakesamenhenger går på grunnlaget i økte mendger drivhusgasser fører til økt global temperatur og omlegging av værsystemer. Tiltakssiden går på begrense utslipp og forebygge effekter.

Når vi som forskere gjør dette blir vi møtt med utsagn som: "Jeg trodde (kanskje litt naivt) at folk som Cecilie Mauritzen og Hans Olav Hygen skulle drive forskning og ikke politikk. Men her tar jeg altså feil." (Respons nummer 10 av Trygve Johansen). Nå nylig har Stormberg-gründer Steinar J. Olsen uttalt seg kritisk til oljeleting i Lofoten. Noe av responsen han fikk er "Jeg har vært begeistret for Stormberg-produktene, har kjøpt litt av det, men dette syntes jeg ikke noe om. Jeg synes bedrifter bør holde seg til det de skal drive med, ikke involvere seg i politikk." (Kommentar av Robert).

Skal en ta essensen av det de to sier er at forskere ikke skal informere om det de vet, og at foretningsfolk skal holde seg unna politikk. Med andre ord skal de som kan noe, eller har penger og makt til å påvirke, holde seg langt unna de arenaer der en påvirker. Her er jeg fundamentalt uenig. Jeg mener at om en har god kunnskap om et tema skal en dele dette med alle, og at det er meget prisverdig at forettningsfolk som Steinar J. Olsen tar aktiv del i samfunndebatten.