torsdag 29. juli 2010

Drivhusgasser

For et par dager siden skrev jeg en intro om drivhuseffekten. Dette innlegget vil se mer på drivhusgassene.

Molekylær absorpsjon


Tittelen på dette avsnittet bør være skummel nok til å skremme de fleste, kjernen i det jeg skal prøve å beskrive her er avansert partikkelfysikk. Som jeg raskt nevnte i bloggen om drivhuseffekten absoberer de ulike molekylene elektromagnetiske bølger ved ulike bølgelengder. En elektromagnetisk bølge er alt fra radiobøger til synlig lys, det er bare bølgelengden og frekvensen som skiller de ulike typene stråling. Blått lys har en bølgelengde på 475 nm, rødt lys har 650 nm, og radiobølger har flere meter til kilometere lange bølger. (http://eosweb.larc.nasa.gov/EDDOCS/Wavelengths_for_Colors.html)
Som sagt absorberer de ulike gassene ulike bølgelengder. Drivhusgassene absorberer innen varmestrålingen, under har jeg fått et absorpsjonsspektra for atmosfæren fra http://brneurosci.org/co2.html. De fargerike strekene viser utvalgte gasser sin absorpsjon, og den svarte streken viser den samlede absorpsjonen. Som en kan se er det lett å finne de ulike gassene igjen i den totale absorpsjonen.


Gir mer gass mer absorpsjon?


Når vi skal se på om en økning i gasser vi gi en økning i absorpsjon, og dermed økt drivhuseffekt, må vi gå ennå dypere inn i hva som skjer på partikkelnivå. Når et foton (et lyspartikkel) kommer inn mot et molekyl er det mye som skal til før det absorberes. Fotonet må ha riktig bølgelengde i forhold til hva molekylet kan absorbere. Selv om det har riktig bølgelngde er det ikke sikkert at det absorberes, her er det snakk om litt tilfeldigheter. Øker en antallet partikler, f.eks, mengden CO2 i atmosfæren, øker sannsynligheten for at fotonet skal treffe et molekyl som kan absorbere det. I tillegg utvides antallet ulike bølgelengder noe ved at en øker antallet molekyler. Denne økningen i antallet bølgelengder skyldes at alle molekyler beveger seg til en hver tid, og etter som lyshastigheten er konstant endres bølgelengden på lyset som treffer partikkelen ut fra retningen molekylene beveger seg i forhold til lyset. Denne utvidelsen vil føre til at lys som egentlig har for kort eller for lang bølgelengde kan passe p.g.a. bevegelsen til molekylet.

6 kommentarer:

  1. Så, lyset har en konstant hastighet !!??

    Det er vel en kjent sak at lyshastigheten avtar når det kommer fra vakum til et medium eks. atmosfæren. Da kan man faktisk oppleve at enkelte partikler beveger seg raskere enn lyset i det samme miljøet, og man får et kaos som ikke kan beskrives matematisk, men bare oppfattes gjennom lengre tids observasjoner.


    Og jeg hørte deg på Norgesglasset nettopp ang hus og klima..

    I gjennomsnitt er vårt klima i den nordlige delen av den tempererte sonen perfekt for husbygging i den store sammenheng. Ikke noe annet sted på kloden har husene det bedre med seg selv enn f. eks i Norge...om det er mur, tre eller en kombinasjon. Kystklimaet er helt OK å bygge meget gode hus i i Norge, men man må være tøff nok til å bryte byggningslovene slik at husene ikke råtner...

    Jeg har reist i 102 land, dvs jeg har vært i Himalaya, Alpene, Andes mm...

    Det er bare en eneste grunn til at isbreene i Himalaya smelter ned. Geologer og glaciologer oppe i Nepal forklarte meg at klimaforskerne snakket tull når isbreene der oppe smeltet ned pga av menneskeskapte klimaendringer..

    Sannheten er at etter 1850, etter at den lille istid var over, var nedbøren i Himalaya tre ganger høyere enn i dag. Nedbøren har avtatt sakte men sikkert igjennom årene etterpå, og er nå så liten at menneskene flytter ned fra skråningene opp mot Himalaya pga av vannmangel store deler av året...og isbreene er ikke lenger i stand til å vedlikeholde seg med samme issmelting som før. For 100 år siden var det også store isbreer vest for Annapurna Range, men de forsvant først pga at nedbøren uteble raskere i vest

    Nede på Maldivene kunne fiskerne vise meg snarveier mellom atollene som de hadde for en 30-40 år siden. Men etter 1970 sank havet raskt og de måtte begynne å ta lange omveier pga at båtene grunnstøtte...

    I Peru fortalte forskere meg at for ca 3000 år siden var det ikke et bredt belte med ørken mellom havet og fjellene. Da var det grønt og frodig fra strendene og helt opp til tregrensen....

    I Sahara fikk jeg se bevisene for at et området dobbelt så stort som hele Europa, helt frem til for en 4-5000 år siden var en oase av vegetasjon og grønn natur...........

    Etter den lille istid var CO2 innholdet i atmosfæren så lavt at folk som spesielt bodde i nord-Europa, opplevde at avlingene ikke modnet og at skadedyr hadde en enkel oppgave. Uten selv å vite det var dette årsaken til at over halve befolkningen i enkelte land rømte til USA for selv å overleve på lavere breddegrader og gjøre matvarsituasjonen bedre for de som ble igjen i hjemlandet...

    Med ca 7 milliarder mennesker ville 300 ppm CO2 ha vært katastrofalt for matproduksjonen....Defor er det nærliggende å kalle det folkemord å arbeide for et lavere CO2 innhold, eller pumpe den ned i berggrunnen..

    Dessuten finnes det ikke renere energi totalt sett for kjøretøy enn fossile energikilder. Uten fossile energikilder kunne man heller ikke ha utviklet beioenergi. Men samme hvordan man snur og vender på det vil aldri bioenergi konkurrere med den energieffiktive produksjonen av fossile energiformer. Det er ganske enkelt umulig...

    SvarSlett
  2. Først en kort kommentar til Lyshastigheten, andre påstander vil jeg ta senere:

    Lyshastigheten er konstant. Dette følger direkte av relativitetsteorien. Unntaket er de områder der relativitetsteorien bryter sammen (f.eks i svarte hull). Når lyshastigheten sakker i atmosfæren skyldes det absorpsjon og reemitasjon.

    SvarSlett
  3. Sæterbøe skriver: "I gjennomsnitt er vårt klima i den nordlige delen av den tempererte sonen perfekt for husbygging i den store sammenheng. ... "

    Jeg vil utfordre deg i å underbygge dette mer vitenskapelig enn anekdotisk bevis av typen jeg har sett, jag har vært i ... . De forskerne på SINTEF-Byggforsk bruker ord som "Harsh climate" (hardt klima) i sine teklster om samspillet natur og byggninger.

    SvarSlett
  4. Neste kommentar fra Sæterbø går på isbreer i Himalaya. Her vil jeg si at jeg ikke er en ekspert, og må igjen be Sæterbø dokumentere sine påstander. Det jeg observerer globalt er at nesten samtlige isbreer trekker seg tilbake, noe som er konsistent med en global oppvarming.

    SvarSlett
  5. De neste kommentarene fra Sæterbø går på Maldivene, Peru, og Sahara.

    Når det gjelder Maldivene og havstigning må jeg igjen be om bedre dokumentasjon enn jeg så ...

    For Peru: Jeg kjenner klimadynamikken i Peru svært dårlig, men hva betyr det du sier i praksis. Betyr det at det ikke var ørken der at det ikke blir ørken ved et varmere vær, eller betyr fraværet av ørken at det var kjøligere?

    For Sahara: Dette er et område det hersker store usikkerheter. Et varmere globalt klima betyr trolig ørkenspredning, men det kan hende at det kommer mer fuktighet inn i området og dermed mindre ørken.

    SvarSlett
  6. Når det gjelder mengden CO2 i atmosfæren og behovet for denne mengden bryter det Sæterbø skriver med all kjent vitenskapeligdokumentasjon. tilsvarende bryter påstanden om at fosile brennstoff er veldig miljøvennlige med all vitenskaplig dokumentasjon.

    SvarSlett