onsdag 1. desember 2010

Manglende kunnskap = feil Slutning?

Dunning–Kruger effekten er ukjent for de fleste. Dette er et fenomen inne det som heter kognitiv bias, og går enkelt ut på at folk med lite kunnskap om et fagfelt overvurderer kunnskapen sin. I tillegg til å overvurdere kunnskapen sin har en ikke nok kunnskap til å forstå feilen sin.

Hvor mye feil tar vi? Det finnes forsøk innen ulike fagfelt som viser at personer stort sett vurdere sin kunnskap innen et fagfelt som nesten like sterkt uansett hvor mye en egentlig kan. For eksempel viser tester der studenter er bedt om å vurdere sin prestasjon på eksamen (ute å vite de egentlige resultatene) at de svakeste sterkt overvurderer hvor gode de er, mens de sterkeste faktisk undervurderer sitt nivå.

Hvorfor tar jeg dette opp i en blogg om klima? I debatten rundt klima og klimaendringer kommer det ofte utsagn som er direkte feil, for eksempel "Temperaturen har fallt siden 1995". Det viser seg ofte at disse argumentene fremføres med største selvfølge av folk med svak faglig kunnskap. Disse kan oppleves respektløse av oss som jobber med faget, men kanskje de bare har falt for Dunning–Kruger effekten. Jeg håper at jeg ikke er blant de som overvurderer meg selv vært, men det kan jeg som sagt ikke vite.

Det er kanskje fint å avslutte dette innlegget med et sitat fra filosofien: Å vite at man intet vet er dog den største kunnskap.

9 kommentarer:

  1. Du skriver

    #
    Jeg håper at jeg ikke er blant de som overvurderer meg selv,..
    #

    Det er lov å håpe!

    SvarSlett
  2. Jeg har full forståelse for at håpet kan svinne, litt etter litt

    http://wattsupwiththat.com/2010/12/05/new-peer-reviewed-paper-shows-just-how-bad-the-climate-models-are/

    http://wattsupwiththat.com/2010/12/01/skeptic-paper-accepted-on-antarctica-rebuts-steig-et-al/#more-28742

    En kan nok regne med at det kommer flere og flere artikler som plukker "bestående kunnskap" fra hverandre. Når det dukker opp graverende feil som HimalayaGate, må AGW'erne regne med at de forskjellige aspektene i de kunstige "klimateoriene" blir gransket, mer nøye enn tidligere.

    Å tro på de kommisjonene som til nå har gransket, og endt opp med "science is settled", må ende med frustrasjon og skuffelse. De kommisjonene har ikke gått tilsvarende grundig tilverks som i en peer-review prosess, eller en kritisk vitenskapelig undersøkelse.

    Og stadig er det mangefull modellering av sola, kosmisk stråling, skyer og vanndamp, samt arealendringer.

    50% a befolkningen tror ikke på IPCC. Snart får IPCC svært gode odds på spillebørsen.

    Så jeg er helt enig med deg: Manglende kunnskap - feil slutning! eller verre

    Feil kunnskap - feil slutning!

    SvarSlett
  3. For det første vil jeg si at det er flott at alle vitenskaplige teorier blir gransket, jo mer jo bedre.

    Jeg har heller ikke noe problem i å si meg enig i feil kunnskap gir feil sluttning. Skulle det vært kontroversielt? Det er uansett utenforpoenget i dette innlegget. Poenget her er at maglende informasjon kan gi feil slutning, og at personer med manglende kunnskap ikke er i stand til å se sine mangler.

    Når det gjelder klimamodellene er det ingen som har sagt at disse er ufeilbarlige. Vår sprikende holdning til bruken av disse, som vi har diskutert før, går på når de er gode nok til å veilede mer enn å villede.

    SvarSlett
  4. Mener du at modellene er veiledende i dag?

    SvarSlett
  5. Du vet jeg mener at modellen i dag gir såpass mye informasjon at de gir en grei indikasjon på fremtidens klima. Samtidig er det viktig å være bevist at modellene ikke er i nærheten av å gi eksakte svar på fremtidens klima, kun en god indikasjon på en forventet utvikling (og har store usikkerheter). Et eksempel på hvordan en kan ta høyde for det er arbeidet som presentasjonsformen som er valgt i NOU'en.

    SvarSlett
  6. Før vi gir oss helt for denne gang:

    Det er jo ikke bare et spørsmål om hvilken informasjon man får. Kunnskapens kvalitet er i stor grad avhengig av tolkningen av informasjonen.

    Det hadde vært interessant om du ville vurdere den globale temperaturendringen etter år 2001, basert på den grafen jeg benytter, nemlig samlegrafen på climate4you

    http://www.climometrics/alloct.gif

    Ser det ut som om temperaturen har flatet ut etter år 2001?

    SvarSlett
  7. Og det med korte trender har vi diskutert her:
    http://klimarealisme.blogspot.com/2010/11/kaldere-siden-ar-2000.html

    SvarSlett
  8. Og interessant nok ender du der opp med utsagnet:

    ##
    Kanskje den diskusjonen bunner i ulik forståelse av ordet utflating?
    ##

    Og det var nettopp derfor jeg tenkte du ville være villig til å vurdere ”utflating” sett ut fra den grafen jeg foretrekker, der alle temperatursettene er med. Men det ønsker du ikke, og det er bare å registrere.

    Morsomt nok, din kollega Rasmus Benestad ble bedt om å gjøre det samme. Han tok forbehold om en kort periode, naturligvis, men var enig i at det kunne se ut som en utflating. Slik kan utflating tydeligvis tolkes forskjellig.

    Jeg skal strekke meg lenger enn Sigbjørn Grønås, jeg avventer det hele til 2015:

    http://www.forskning.no/artikler/2008/februar/1202687473.98

    Og spennende nok, det blir interessant å se "profilen" etter at El Ninjo i 2010 er over.

    SvarSlett