fredag 14. januar 2011

Valg av normal, valg av klima, valg av klimaendring?

I starten av forrige århundre begynte klimatologer mer å mer å sammenligne klima i ulike land. De kom raskt borti et problem: hvert land brukte sin egen definisjon på hva som var normalklima. Ca. 1930 holdt IMO (International Meteorological Organization (1976 - 1953)) et stort møte i Warszawa det problemet ble drøftet, og de ble enige i at 30-årsperioder skulle legges til grunn for klima. De definerte at den første perioden skulle være 1901 - 1930. Denne har siden blitt fulgt opp med perioden 1931 - 1960, og 1961 - 1990. Den siste er det vi i dag refererer til som normalen. Selv om det er enighet om at 1961 - 1990 er normalperioden er det mange tjenester og datasett som bruker andre perioder som referanse, for eksempel bruker GISS 1951 - 1980 og senorge.no 1971 - 2000. Hva er resultatet av denne typen ulike perioder i praksis? I det videre arbeidet her kommer jeg til å bruke GISS.

Utslaget på normalen vises under i kolonnen "Avvik fra 1951 - 1980". Trend i perioden er den lineære trenden innen den aktuelle normalperioden i form ac grader Celsius per dekade.
Fra Aar Til Aar Avvik fra 1951 - 1980 Trend i perioden
18811910-0.270.001
18911920-0.26-0.010
19011930-0.240.053
19111940-0.150.116
19211950-0.060.082
19311960-0.010.011
194119700.00-0.020
195119800.000.018
196119900.070.103
197120000.170.152
198120100.350.174

Som tabellen over viser er det, ikke overraskende, klare utslag i normaltemperaturen om en velger ulike normalperioder, en må derfor være svært nøye med å sjekke referanseperioden når en ser et avvik fra normalen. Jobber en med trender er det heldigvis slik at trendene ikke påvirkes av bytte av referanseperiode.

Hvorfor går jeg inn på dette? Etter at vi nå har passert 2010 vil jeg forvente at stadig flere vær og klimatjenester tar ibruk perioden 1981 - 2010 som referanseperiode. På den globale temperaturen, her vist ved GISS, betyr dette 0,3 oC, lokalt kan avviket være betydelig større. Det at ulike perioder blir, og kommer til å bli benyttet gir utfordringer når en jobber med formidling av klimastoffet.

I et klimaendringsperspektiv er det vært å merke seg at normalperiodene nesten systematisk har blitt varmere i hele perioden som her er undersøkt, og at det kun er to av disse periodene som har en svakt kjølende trend innen 30 års perioden.

Tilbake til spørsmålet i overskriften: Valg av normalperiode vil påvirke hvordan en fremstiller klimaet, men vil ikke påvirke hvilke klimaendringer en finner.

2 kommentarer:

  1. Du skriver:

    "Jobber en med trender er det heldigvis slik at trendene ikke påvirkes av bytte av referanseperiode."

    Men dersom en skal bruke slike trender til fremskriving av temperaturen, så vil vel endepunktet bli forskjellig? F. eks. i år 2100?

    SvarSlett
  2. Selvfølgelig vil enden bli ulik om en endrer forutsetningene i ligningen.

    Nå er det så vidt jeg kjenner ingen som bruker historiske trender i kombinasjon med en referanseperiode til å si noe om fremtiden.

    SvarSlett