Etter en relativt kald vinter i Norge finner en til stadighet uttalelser som antyder at en kald vinter i Norge viser at det er kaldt i verden.
En kan da raskt se på samvariasjonen mellom temperaturen i Norge og verden, her representert ved GISS:
I mine øyne er det lite i figuren over som tilsier at temperaturvariasjonen i Norge samvarierer godt med temperaturen i verden. Grafen viser forøvrig de månedlige avvikene fra normalen i Norge sammenliknet med de samme i det globale datasettet. Hadde det vært en perfekt sammenkobling mellom de norske temperaturene og de globale ville det vist seg som en skrå strek i figuren. En kan også merke seg at variasjonen i Norge er betydelig større en den globale variasjonen.
Hva skyldes denne dårlige samvariasjonen? Når en går ned på de regionale og lokale temperaturene er disse en kombinasjon av de globale temperaturene, hvor vi er på kloden (avstand fra Ekvator er et eksempel på hvordan geografien spiller inn) og hvordan været har vært. For det nordlige Atlanterhavet finnes det en indeks som sier noe om været, denne kalles NAO. Denne indeksen gir en indikasjon på styrken i luftstrømmene over Norge. Er den svak kan vi for eksempel få høytrykk som transporterer kald luft inn over Norge. I følgende tegning har jeg markert situasjoner med veldig sterk eller svak NAO med henholdsvis røde og blå merker:
Som en ser er det helt klart oftere varmt i Norge ved en sterk NAO enn ved en svak NAO. For å avklare det med en gang var der veldig lave verdier for NAO i november og desember 2010, med tilhørende blokkerende høytrykk som pumpet kald luft fra Arktis og Sibir..
Konklusjon: temperaturen i Norge er ikke en god indikator for den globale temperaturen, til det er de regionale effektene av variasjoner i luftstrømmene over Norge for sterke.
Forøvrig har jeg omtalt noe av det samme her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar