 |
| Global temperatur for ulike perioder med midling. |
Setter en opp en liste for dekademidler får en:
- 1881 - 1890: -0,28
- 1891 -1900: -0,22
- 1901 - 1910: -0,29
- 1911 - 1920: -0,26
- 1921 - 1930: -0,16
- 1931 -1940: -0,03
- 1941 - 1950: 0,02
- 1951 - 1960: -0,01
- 1961 - 1970: -0,01
- 1971 - 1980: 0,02
- 1981 - 1990: 0,19
- 1991 - 2000: 0,31
- 2001 - 2010: 0,55
Som en ser er 2001 - 2010 som er desidert varmest i GISS datasettet.
Hvor kommer påstandene om at temperaturen faller fra? Det får nesten de som står for denne typen påstander forklare selv, men jeg kan gjette litt:
- Overfortolkning av fluktasjoner i datasettet kan få en naturlig fluktasjon til å se ut som en endring.
- Bruk av HadCRU data. Datasettet fra HADCRU har en stor svak har en stor svakhet i dekningen av polare områder, noe som medfører at variasjoner i vær og klima der ikke blir fanget opp. pga manglende målinger er ikke noen globale datasett akkurat 100% nøyaktige her, men det ser ut som om f.eks GISS gir et noe bedre bilde.
Du skriver til slutt:
SvarSlett##
men det ser ut som om f. eks. GISS gir et noe bedre bilde.
##
Hvordan kan du se det? Hvordan begrunner du dette?
Sammenlikner en GISS og HadCRU finner en avvik. Tar en å filtrere GISS i henhold til HadCRU sin dekning finner ent at forskjellen mellom de datasettene i praksis forsvinner. Nå er det dokumentert, blant annet gjennom endringer i isen, at Arktis har hatt en noe større oppvarming enn regioner lengre sør. Å filtrere bort det lille vi har av informasjon om Arktis, som HadCRU gjør, vil altså være å skjule noe av den observerte oppvarmingen.
SvarSlettSkjule og skjule.
SvarSlettEr ikke Arktis dekket gjennon interpolasjon i GISS-settet? Kan du da være så sikker på at det gir et bedre bilde?
Selvfølgelig er det mye interpolasjon i GISS settet. Det er dessverre et stort mangel på målinger i blant annet Arktis (det er ikke vanskelig å påpeke manler i observasjonsnettverket). AV de få målingene som er i Arktis tar GISS med mer målinger enn HadCRU. Derfor mener jeg at GISS gir et bedre bilde, men desverre ikke et utfyllende bilde.
SvarSlettDersom ikke temperaturverdiene basert på interpolasjon blir testet mot reelle målinger, da er jeg skeptisk til å legge for stor vekt på dem.
SvarSlettEn vei ut av denne mangelen kunne jo være å benytte alle de fem vanligste datasettene. Når jeg ser på grafen AllinOne på climate4you, ja så blir jeg mer og mer overbevist om at vi er inne i en ”utflatingsperiode”.
Dette påpekte jeg i Forskerforum nr. 8/2008, s. 38, men ble nærmest karakterisert som løgner, av deg i nr. 1/2009, s. 39. Siden da har denne trenden fortsatt, temperaturen flater stadig ut.
Noe annet som kan gjøres er å flytte basis for fremskriving av temperaturen (med IPCC-modellene) fra 1980-2000 til 1990-2010. I BT 11. september 2011, s. 23, understreker både Daniela Jacob og Helge Drange at modellene faktisk ikke har noen prediktive evner, det er bare fremskrivinger av temperaturen som gjøres. Jeg forventer at en fremskriving basert på en nyere periode blir gjort i IPCC AR5. Da kan vi få en ”reell” sammenlikning.
Og du vet fra tidligere diskusjoner at jeg ikke kommer til å diskutere disse kortvarige variasjonene før vi har sett utviklingen over lengre perioder.
SvarSlett