Nei til global oppvarming

Eirik H. Devold setter frem en del påstander i Hallingdølen 07.04.09 angående klima og klimaendringer. Til det kan en svare at en uriktig påstand ikke blir rett om den gjentas. Under vil argumentene til Devold belyses i en vitenskaplig sammenheng.

Devold har helt rett i at solen er den store varmovnen vår, og at samspillet mellom jordens bane og solen utstråling gir klare sporbare effekter på den globale temperaturen. Devold unngår å nevne at det ikke er noen variasjoner i solinnstrålingen, solflekker, eller kosmisk stråling som kan forklare den observerte globale oppvarmingen for de siste 10-årene. At vi har lav aktivitet på solen nå, og om vi får en lite aktiv solsyklus, kan dette gi et utslag i form av en mindre fremtreden oppvarming for det neste 10-året. Om vi så går inn i en mer normal solsyklus etter det vil vi bare ha oppnådd en liten utsettelse på de menneskepådrevne klimaendringene.

Devold kommer trekkende med et av favoittargumentene til personer som fornekter at CO2 og andre drivhusgasser skal kunne påvirke klima: selvregulering. Påstanden er at økte mengder CO2 skal fanges opp av havet og avsettes sammen kalk. Påstanden går videre at observerte økninger i CO2 skyldes at havet avgir CO2 til atmosfæren. Om dette stemmer bær en kunne måle minkende konsentrasjoner av CO2 ved havets overflate. Måleserier fra Nord-Atlanteren og Stillehavet viser derimot økning av CO2 i overflaten, og en mindre økning av CO2 nedover i vannmassene. Denne observerte endringen i CO2 skyldes at CO2 blandes ned fra atmosfæren, og ikke at havet avgir CO2 til atmosfæren.

Når det gjelder strålingsfysikk viser Devold en svært manglende forståelse. Han påstår kategorisk at en økning i CO2 ikke vil ha noen betydning da all stråling i de bølgelengdene CO2 er aktiv alt observeres. Her har Devold rett i en meget forenklet forstand. Han har rett i at strålingen fra jordoverflaten stort sett absorberes, men han nevner ikke to endringer økt CO2 vil medføre. Den viktigste er økningen i reabsorpsjon. Reabsorpsjon vil si at energi absorbert i et CO2 molekyl sendes ut, for så å bli absorbert en gang til. Når energien sendes ut på nytt er det to viktige faktorer: energien vil kunne gå i alle retninger, og bølgelenden på den utsrålte energien er den samme som de bølgelendene CO2 absorber. Dette vil si at stråling på vei ut fra jorden kan sendes tilbake mot bakken, og det er en økt sjanse for at den absorberes på nytt. Den andre effekten er ”spektral broadning”, det vil si at CO2 kan absorbere noen flere bølgelengder. En økt mengde CO2 i atmosfæren vil med andre ord medføre at energien bruker lengre tid til å unnslippe fra jorden.

Sist men ikke minst påstår Devold at vi har en global avkjøling. Dette er uriktig. Riktignok er det få, til ingen av årene etter 1998 (Her spriker de ulike globale datasettene noe) som har vært varmere enn 1998, men ser en på de ulike globale datasettene som de foreligger finner en raskt at de varmeste årene de siste 150 år, bortsett fra 1998, har kommet etter tusenårsskiftet.

Etter å ha sett Devolds artikkel i en vitenskaplig sammenheng er konklusjonen klar, enten har han blitt lurt, eller så har han missforstått. Hvis en derimot følger vitenskapen finner en at Norge, og verden, må belage seg på store klimatiske endringer om vi ikke gjør noe. Setter vi derimot inn tiltak kan vi avverge de mest ekstreme effektene.

---

Ser at FRP kritiserer en kurs innen klima og klimaendringer for lærere før det er avholdt. Nå bærer vel FRP sin interne skollering mer preg av propaganda mot menneskelig påvirkning av klimaet. FRP prøver å late som om IPCC sitt arbeid er faglig tvilsomt, når fakta er at få ting er så godt faglig fundamentert som IPCC sitt arbeid.